Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Statsbudsjettet 2020

Klimatiltak: - Et ran mot neste generasjons frihet

Det norske klimamålet for 2020 får dødserklæringen i regjeringens budsjettforslag. - Regjeringen svikter neste generasjon, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

KRITISK: Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre mener regjeringen kutter for lite i klimautslipp og er kritisk til den sosiale profilen i budsjettet. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
KRITISK: Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre mener regjeringen kutter for lite i klimautslipp og er kritisk til den sosiale profilen i budsjettet. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer

Budsjettforslaget fikk klimakritikk fra både miljøbevegelse og opposisjon da det ble lagt fram mandag.

De kritiske røstene viser spesielt til en tabell på side 89 i nasjonalbudsjettet. Der kommer det fram at de norske utslippene av klimagasser ventes å ligge på 51 millioner tonn i 2020.

Det er tre til fem millioner tonn mer enn målet fra klimaforliket, som var at norske utslipp skulle kuttes til mellom 46 og 48 millioner tonn innen 2020.

I budsjettforslaget anslås det videre at klimautslippene vil ligge på 45 millioner tonn i 2030; det står i grell kontrast til Norges offisielle klimamål, som er at utslippene skal kuttes med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

SVIKTER: Hadia Tajik (Ap) mener landet trenger et mer klimavennlig og rettferdig Norge. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Visjonsløst

Reaksjonene fra opposisjonen har ikke latt vente på seg etter at tallene for statsbudsjettet til Klima- og miljødepartementet ble lagt fram på mandag.

- Det er visjonsløst, sier SVs partileder Audun Lysbakken, ifølge NTB.

Han mener regjeringens forslag til statsbudsjett fullstendig mangler de grepene som trengs for å nå klimamålene Norge har satt seg for 2030.

Samtidig viser budsjettforslaget svart på hvitt at klimaforlikets 2020-mål ikke kommer til å bli nådd.

- Det var i dag vi skulle ha feiret at vi nådde målene fra Stortingets klimaforlik. I stedet er det parkert, konstaterer Lysbakken.

- Lener seg tilbake

Une Bastholm (MDG) understreker overfor Dagbladet at hovedproblemet i årets statsbudsjett er at regjeringen fortsetter å gi med den ene hånda og ta med den andre.

- Summen er et ran mot neste generasjons frihet, muligheter og velferd, slår hun fast og legger til at regjeringen med dette regner med å kutte 18,8 prosent innen 2030.

- Det er like ille som i fjor, og langt under halvparten av det regjeringen selv har lovet. På kort sikt regner de til og med høyere utslipp enn de planla for i fjor. Det er helt utrolig, sier Bastholm.

Hun understreker at regjeringen dermed er enda lenger unna å nå 2020-målet enn de var i fjor:

- I ei tid da vi trenger lederskap, har regjeringen lent seg tilbake, gitt opp egne mål, og regner med at noen andre skal gjøre jobben for dem når de har trådt til side.

- Svikter neste generasjon

Arbeiderpartiet er også klar på at statsbudsjettet ikke kutter klimautslippene nok, og at det ikke reduserer forskjeller mellom folk eller skaper nok framtidsrettede jobber:

- Hovedbildet etter dette statsbudsjettet er at regjeringen svikter neste generasjon, uttaler Ap-leder Jonas Gahr Støre overfor NTB.

- Regjeringen leverer ikke det som er nødvendig for å omstille Norge i en klimavennlig retning der det skapes nye, framtidsrettede arbeidsplasser, sier Støre.

- Handlingslammet

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, understreker at regjeringen framstår som nesten handlingslammet i møte med klimakrisen.

- Aldri før har oppslutningen til klimapolitikk vært så sterk. Men med regjeringens budsjettforslag klarer vi bare å kutte tolv prosent av klimautslippene innen 2030, milevis unna målet vi har satt oss.

Klimamålene for 2020 ser ut til å være gitt opp for lengst, sier Riise.

Hun legger til at det selvsagt er bra at regjeringen vil øke CO₂-avgiften, men fastholder likevel at endringen er så liten at det knapt utgjør noe mer enn en inflasjonsjustering siden forrige endring fra 2018.

- Når andre avgifter på bensin og diesel kuttes tilsvarende for at bensinprisene ikke skal endre seg, gir det ingen insentiver for folk til å ta miljøvalg i hverdagen, sier hun.

Lars Haltbrekken (SV) mener at regjeringen svikter klimakampen.

- De svikter de titusener av klimastreikende ungdommene når utslippskuttene de legger opp til fram mot 2030 er under halvparten av hva vi har lovet verden å gjøre, sier han til Dagbladet.

- Ikke nok

Selv om regjeringens satsing på klima, miljø og hav øker med rundt ti prosent, til 5,2 milliarder kroner, fastholder kritikere at det likevel ikke er nok:

KLIMABRØL: Tusenvis av folk samlet seg, og brølte unisont for klimaet. Video: Christian Wehus. Vis mer

- Vi savner en mer helhetlig politikk fra regjeringen. Klimakrisen rammer hele verden, men den rammer de fattigste hardest, de som har bidratt minst til oppvarmingen av kloden, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Han understreker at hvis regjeringa vil løfte de aller fattigste menneskene og landene ut av fattigdom, må den redusere klimagassutslippene med minst 53 prosent innen 2030.

- Hvis ikke risikerer vi å spenne beina under alt bistandsarbeid, mener han.

- Bommer på egne klimamål

I forslaget fra regjeringen understrekes det videre at budsjettet legger opp til «lavere utslipp» og «mer natur» - men nettopp dette er ikke Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, enig i:

- Regjeringen legger opp til 15 prosent utslippskutt fra 2018 til 2030. Statsbudsjettet legger opp til at Norge bommer på egne klimamål, slår han fast.

Dette viser en utregning som WWF Verdens naturfond har gjort.

- Dette er altfor dårlig. Utslippene må minst halveres i denne perioden. Seinest under FN-møtet i New York for noen dager siden sa Erna Solberg at verden må øke innsatsen for klima og natur, og gjøre det fort. Dette statsbudsjettet står dessverre ikke i stil, sier Solhjell.

Han framhever at regjeringen lovet utslippsreduksjon på 45 prosent i Granavoll-erklæringen i ikke-kvotepliktig sektor, som utgjør rundt halvparten av Norges utslipp - men behovet er at utslippene halveres til 2030, ifølge FNs spesialrapport som kom ut for et år siden.

- Regjeringen legger ikke opp tilstrekkelig politikk til å utføre hjemlige kutt i tråd med hva Parisavtalen krever. Vi satser for mye på at EU reduserer utslippene for oss i neste tiårsperiode der vi må halvere globale utslipp i forhold til 2010-nivå.

Nå er tiden over der vi kan vente på at andre gjør jobben for oss, sier Solhjell.

- Ikke mye positivt å hente

Fagsjef i Bellona, Christian Eriksen, understreker overfor Dagbladet at småpenger ikke løser klimakrisen:

- Et statsbudsjett fra en regjering uten klimaambisjoner, og vi er langt fra der vi må være for å kunne nå 2030-målene vi har satt oss, sier han.

Eriksen forklarer at det er to store utfordringer som Norge er svært godt rustet til å løse, nemlig karbonfangst og elektrifisering av fossilt forbruk.

Karbonfangst (CCS) er teknologi som gjør det mulig å skille ut og lagre CO₂ fra utslippene fra fossile kraftverk og industri for å hindre utslipp av CO₂ i atmosfæren.

Både på Norcems sementfabrikk i Telemark og Fortum Oslo Varmes avfallsanlegg på Klemetsrud har de testet CO₂-fangst i liten skala.

Nå utredes det bygging av anlegg i full størrelse - men for det trengs det statlig støtte. Potensielt kan de to anleggene fjerne CO₂ tilsvarende utslippene fra 400 000 fossilbiler årlig.

FNs klimapanel slo fast i sin klimarapport tidligere i år at karbonfangst er helt avgjørende om vi skal nå 1,5-gradersmålet.

- Mens de pågående fangstprosjektene fortsatt må vente på en avklaring, kutter regjeringen faktisk i midlene til utvikling av nye CCS-prosjekter. Her er det ikke mye positivt å hente for de mange industriaktørene som viser vilje til å satse, slår Eriksen fast.

Han framhever også at heller ikke elektrifiseringen får noe særlig hjelp i det nye statsbudsjettet:

- Det er ingen bevegelse i budsjettet til Enova, regjeringens hovedvirkemiddel for innføring av klima- og miljøteknologi, hvilket reflekterer regjeringens manglende satsing på faktiske virkemidler.

Sju milliarder kroner

I statsbudsjettet som ble lagt fram på mandag kommer det fram at regjeringen vil bruke sju milliarder kroner på klimatiltak.

Av dette skal 1,8 milliarder brukes på fornybarsatsing, 1,4 på miljø og klima, 3,3 på klima og skog og 520 millioner kroner på bærekraftig hav.

Dette inkluderer 500 millioner til klimatilpasningstiltak i utviklingsland.

Regjeringen foreslår også å øke satsingen på klima, miljø og hav med drøyt 10 prosent til 5,2 milliarder kroner.

«Tallene er utdaterte»

Som svar på kritikken om de norske utslippene av klimagasser har regjeringen uttalt at« tallene allerede er utdaterte».

Det vises også til at disse framskrivningene bare baserer seg på vedtatt politikk, mens for eksempel landbruksavtalen og varselet om årlig økning i CO₂-avgiften er ikke tatt hensyn til.

Men viktige svar er i vente de kommende månedene da regjeringa har opprettet faggruppen, «Klimakur 2030», som skal utrede hvilke tiltak Norge trenger for å nå 2030-målene.

Gruppa skal levere rapporten innen 15. desember.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media