Klimatiltak for redusert drivhuseffekt

Vi kan redusere virkningene av den økte drivhuseffekten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av 600 millioner år ble verdens reserver av fossile energikilder dannet.

Nå ser det ut til at vi mennesker kan komme til å bruke opp den utvinnbare andelen av de fossile energikildene i løpet av 600 år, med katastrofale klimaendringer som resultat. Og klimaendringene kan gi alvorlige virkninger for verdensøkonomien og store befolkningsgrupper i løpet av få tiår.

Sven Åke Bjørke ved GRID-Arendal tar i debattartikkelen Klimaskeptikernes halmstrå opp vesentlige sider ved dagens klimadebatt. Han viser med en del eksempler hvordan folk som er skeptiske til den foreliggende vitenskapelige dokumentasjonen om klimaendringene kan trekke feilaktige slutninger.

Som han sier: Noen mennesker vil alltid klamre seg til halmstrå i stedet for å forholde seg til en ubehagelig virkelighet. La oss vise forståelse for halmstrå-klamrerne.

Jeg har også forståelse for halmstrå-klamrerne, fordi det er kommet fram lite eller ingenting i denne debatten om hvordan verdenssamfunnet kan redusere virkningene av den økte drivhuseffekten uten at det blir store ulemper og kostnader for den enkelte.

Hvordan kan verdenssamfunnet kan redusere virkningene av den økte drivhuseffekten?

Vi har god nok kunnskap, teknologi og kapital til å redusere drivhuseffekten i løpet av en generasjon hvis vi vil. Men skal vi arbeide for å bringe fram denne teknologien må vi gjøre mer enn å diskutere. Vi må gjennomføre konkrete tiltak som er både effektive, lønnsomme og som kan skape et godt livsgrunnlag for alle mennesker på vår klode.

For 700 mrd. kr pr. år (eller en tredels Irak-krig) kan verden starte en lønnsom klima-snuoperasjon. Hvordan? Gjennom storskala naturlig CO2-deponi:

Vi kan lage store nye grønne områder i tørre ubebodde områder av verden med en massiv satsing på omdanning av saltvann til ferskvann med hjelp av solenergi. Og vi kan pumpe vann fra elver med vannoverskudd til vanning av uttørret land og ørkener med bruk av solenergi.

For 300 mrd. kr per år vil vi kunne gi verden et nytt skogareal på inntil 110000 kvadratkilometer per år med bruk av avsaltet havvann og biomembran. Med soldrevne pumpeanlegg for irrigasjon med elvevann vil dette skogarealet kunne økes betydelig, og med lavere kostnader enn ved bruk av avsaltingsanlegg. Og totalt kan vi få en livsviktig økning av verdens naturlige CO2-opptak.

En slik satsing gir kjempemuligheter for vekst og velstand til befolkningen i tørre og fattige land. I seg selv er en slik satsing verdt en ny Marshall-plan. (Eller kanskje Al Gore vil låne bort navnet sitt til en slik plan?)

Storskala elektrisitetsproduksjon med solenergi, bølge- og vindkraft:

Norge har i dag et elektrisitetsforbruk på ca. 125 TWh per år. Med investeringer på egnede steder i verden på 400 mrd. kr per år i store soldrevne pumpekraftverk og store kombinerte offshore bølge- og vindkraftanlegg kan verden få inntil 125 TWh ny ren kraft per år, eller 2000 TWh om 20 år. Og med energipriser på ca. 42 øre per kWh + nettilkopling.

Dette betyr at Europa kan få dekket store deler av energien fra kull- og oljekraftverk som skal fases ut, med kraft fra fornybare energikilder. Og spesielt fra store offshore kombinerte bølge- vindkraftrigger ifra Norskehavet til Portugals vestkyst. Med en samling av store kombinerte bølge- vindkraftrigger i Norskehavet og Nordsjøen vil det være naturlig å forsyne olje- og gassplattformer med strøm fra det linjenettet som må bygges opp, med betydelig reduksjon i CO2-utslipp som resultat. Og vi kan produsere store mengder hydrogen på kontinentalsokkelen til drift av våre kjøretøy.

Kombinerte bølge- vindkraftrigger til bruk i Nordsjøen vil ha full ytelse ved 4-5m bølgehøyde og vindstyrker på 12-14 m/sek. Ved bølgehøyde over 12 meter eller vindstyrker over 25 m/sekund nullstilles bølgeenergiopptakere og vindturbiner.

Og EU kan bygge store soldrevne pumpekraftverk i Nord-Afrika og sende kraften som likestrøm i kabler til EU under Middelhavet.

Politikere, rødgrønne eller blå: Teknikken bak de tiltakene jeg har skissert her er ny, men kan tas i bruk om 2-3år. Hvorfor tør dere ikke satse her i Norge?