Dersom man tror at en fremtidig varm karbondioksidverden vil bli for kostbar for menneskeheten til å kunne aksepteres, så må det handles. Da gjelder det først og fremst om å tilpasse samfunns- og produksjonsliv til større klimaendringer enn menneskeheten hittil har vært vant til. Å sette sin lit til at et politisk rammeverk om utslippsreduksjoner skal frelse verden, tror jeg er fåfengt. Mislykkes verdenssamfunnet i bestrebelsene på å begrense utslippene av klimagasser, og spesielt karbondioksid, så betyr ikke det verdens undergang.
Det kan faktisk tenkes at vi kan trekke fordeler av et globalt varmere klima.
I 1989 påsto den grønne lederen av World Watch Institute, Lecster Brown, at vi hadde 10 år på oss for å redde verden. Kyotoavtalen i desember 1997, som påla i-landene å redusere utslippene av klimagasser med rundt 5 prosent i forhold til 1990-nivået frem til 2008-2012, har ikke bidratt til å redde verden. Utslippene av karbondioksid øker som aldri før. I perioden 1990-2004 økte utslippene av karbondioksid med 67.3 prosent i Afrika, 30.6% i Syd Amerika, 94.2% i Asia, -33.2% i Øst-Europa, 99.0% i Det Fjerne Østen, 90.7% i Tyskland, 77.0% i Midtøsten, 27.7% i Nord Amerika, 17.8% i Oceania, 13.8% i Vest-Europa og 26.1% i Norge. Oversikten finner du her.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
