Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Klodens klima

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Rapporten som ble lagt fram mandag om issmeltingen i Arktis, levner liten tvil om sammenhengen mellom bruk av forurensende energi og bekymringsfulle økologiske endringer på kloden. 250 forskere fra åtte land i nordområdene står bak rapporten, som konkluderer med at Arktis på grunn av global oppvarming kan bli isfri i løpet av 50 til 100 år. Det vil kunne gjøre områdene ugjenkjennelige og endre livsgrunnlaget for alt levende liv i nord.
  • Isolert sett kan temperaturøkninger i arktiske områder ha sine plussider. Farvann kan bli isfrie og muliggjøre sjøtransport og mer fiske og fangst. Dyrearter og urbefolkning som lever i Arktis, har tilpasset seg et ekstremt kaldt klima. Kloden ellers er bevis på at de fleste, både dyr og mennesker, ønsker å leve under andre forhold. Et stort flertall av jordas befolkning vil ha vansker med å forstå hvorfor is og tundra skulle være verneverdig. Urbefolkninger, klimaforskere og miljøvernforkjemperne vil være svake pressgrupper sammenliknet med alle dem som nyter godt av forbruk av fossilt brensel.
  • Det er urovekkende med tanke på at nedsmeltingen i Arktis bare er et forvarsel om klimaendringer som vil finne sted over hele kloden. Det globale havnivået kan stige med flere meter, med de følger det får for alle land og befolkninger, ikke minst byer som ligger ved kysten. Viktige fiske-, fugle- og dyrearter kan bli utryddet. Nye organismer kan oppstå, også slike som kan føre til nye sykdommer. Selv om rapporten viser til at det er knyttet usikkerhet til hva som kan skje over tid, er den likevel et kraftig rop om handling. For det er bred vitenskapelig enighet om at det er menneskelig aktivitet som er årsaken til det meste av den globale oppvarmingen.
  • Skal det bli noen handling, og skal tiltakene som blir iverksatt ha noen effekt, må de være internasjonale. Det krever nasjonale politikere som er villige til å se lenger enn til neste valg. For tiltakene som må iverksettes, vil være upopulære. Politikere som foreslår dobling av energiprisene, blir neppe valgt. Derfor blir velgerne sin egen verste fiende, inntil de forstår hva som er på ferde. Og da kan det være for seint.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media