Klossmajor Dick

Den delen av jobben som Dick Cheney har lyktes best med, er å dekke over, holde hemmelig og skyve skylda over på andre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oppslutningen om president George W. Bush synker til magre 40 prosent i mellomvalgåret, mens lista over saker som ikke akkurat er valgvinnere, stadig øker. Det er kommet avsløringer av hvordan presidenten og hans menn førte folket bak lyset før USA invaderte Irak. Han mislyktes i forsøket på å privatisere trygdesystemet. Rettssystemet maler videre i sakene mot visepresidentens stabssjef Scooter Libby og presidentens egen grå eminense, Karl Rove. Forleden kom den 520 sider lange rapporten om at alle, fra presidenten selv og nedover hele kommandolinjen, viste seg udugelige under katastrofen da New Orleans ble rammet av orkanen Katrina. Kongressen og amerikansk media graver videre i den omfattende, hjemlige avlyttingen uten rettslig kjennelse. Nye bilder av tortur i Abu Ghraib-fengselet går verden rundt.

Før jul i fjor sa historikeren Joseph Ellis at gjenvalgsperioden for amerikanske presidenter handler om en boble, kyllinger og ei and. Anda er presidenten selv som er handlingslammet fordi han mister grepet på Kongressen der representantene og senatorene skal gjenvelges, men ikke han. Kyllingene er beslutninger som presidenten tok i sin første periode, og som skaper trøbbel i den andre. Boblen er den presidenten befinner seg inni etter å ha tilbrakt de siste fire åra isolert i uvirkeligheten i Det hvite hus.

Da trenger presidenten minst av alt at visepresidenten plaffer ned sin jaktkamerat på tjue meters hold.

Men visepresident Dick Cheney traff så solid med mange av sine 200 vaktelhagl at ett av dem trengte helt inn i den 78-årige Texas-advokaten Harry Whittingtons hjertemuskel. «Det var en av de verste dagene i mitt liv da jeg så ham falle», sa Cheney til vennligsinnete Fox News som aldri stiller ubehagelige spørsmål til visepresidenten eller hans menn. Den konservative kommentatoren David Brooks i The New York Times synes at alle i stedet for å slå vitser, burde vise sympati for offeret Harry og for vådeskytteren Dick, og så rette oppmerksomheten mot viktigere ting enn et hendelig jaktuhell på den 200 000 mål store Armstrong-ranchen i Texas.

Cheney tåler godt at David Letterman kaller ham et masseødeleggelsesvåpen siden ingen som stemmer på Bush synes noe særlig om Letterman uansett. Det er verre at USAs visepresident framstår som ei kløne med børse. Cheney sier at jakt «er en del av meg» siden han vokste opp i delstaten Wyoming der alle driver med jakt og fiske. Men er du først født med ei hagle i hendene, tverrvender du ikke med fingeren på avtrekkeren og sender en ladning hagl i en kompis på tjue meters hold fordi du tror du har hørt en vaktel ta til vingene.

Sånt gjør bare klossmajorer, og klossmajorstempelet er det verste som kan ramme Dick Cheney. Helt fra han fikk i oppdrag å finne en visepresidentkandidat til George W. Bush, og fant seg selv, har han vært amatørpresidentens erfaringsalibi. Slapp av, Dick er på jobb.

Fem år seinere har alt som kunne gå galt, gjort det. Den delen av jobben som Dick Cheney har lyktes best med, er å dekke over, holde hemmelig og skyve skylda over på andre. Den største tildekningsuksessen har vært at verden aldri har fått vite hvor mye amerikanske politi- og etterretningsorganer på forhånd avdekket om terroristene som gjennomførte angrepene den 11. september 2001, uten at noen høyere opp foretok seg noe. Hver gang noen har nærmet seg farlig kunnskap om slike og liknende ting, har Dick Cheney, eller en av hans sluggere, vært på pletten for å nøytralisere både informasjonen og budbringeren.

Dette blir ikke lenger like enkelt nå som mange ser visepresidenten for sitt indre blikk, iført full jaktmundur, pepre kameraten med en salve fra sin kostbare Perazzi Brescia-hagle.

Noen med god husk vil minnes at Cheney sa han «prioriterte andre ting enn å gjøre militærtjeneste på 60-tallet», og sikret seg flere fritakelser fra Vietnam. Mange vil ganske enkelt synes det er upassende at visepresidenten forlyster seg med å skyte på vaktler (og en og annen advokat som kommer i veien) mens irakiske opprørere driver jakt på de amerikanske soldatene som visepresidenten var så ivrig etter å sende i en krig han insisterte på å starte.

Dick Cheney