Knallhardt motepress

Finn din egen stil, ellers ...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For 16-åringer gjelder det å finne sin egen stil - og være tro mot den. Ellers kan straffen bli hard.

- Hvis du ikke greier å gjennomføre den stilen du har satt deg fore, blir du satt i kategorien «wannabe», en som gjerne vil være noe annet enn de er. Det er viktig å utvise kompetanse om klesstilen du har valgt. Definerer du deg som «skater», blir du sett på som en bløffmaker hvis f.eks skoene ikke er av den rette typen, forklarer sosiolog Anita Lynne.

Hovedoppgaven hennes, «Nyansenes makt - en studie av ungdom, identitet og makt», viser at klær har en svært viktig funksjon for ungdom når de begynner på videregående skole. De fungerer som identitetsuttrykk. Hver klesstil har et eget meningsinnhold.

Sosiologen tok for seg 19 elever ved videregående skoler i Oslo, og ba dem beskrive sin egen klesstil. Det ville de ikke.

- Alle mente de hadde en unik stil selv. Det var nok litt flaut å innrømme at de tilhørte en bestemt stilretning. De hadde i stedet ingen problemer med å karakterisere andre ungdommer og stilen deres, sier Lynne.

Navnelapp på andre

Elevene hadde helt stereotype-beskrivelser av personer som tilhørte de ulike gruppene. De nølte ikke med å sette navnelapp på personene og kunne lett se hva slags klesmerker og type klær det var snakk om.

Mange ungdommer tilhører kategorien «vanlige», det vil si en grå masse som befinner seg på midten politisk, lytter til typisk mainstream popmusikk og har et relativt nøytralt klesuttrykk.

Mindre press

Men en stor del av tenåringene har en mer bevisst klesstil. De er «freakere», «skatere» og «sosser».

Hver enkelt stiltype signaliserer sosial bakgrunn, interesser, musikkpreferanser og politisk engasjement.

Til tross for at klesvalget fortsatt spiller en stor rolle, er forskerne enige om at motepresset blant elevene er mindre på videregående skole enn på ungdomsskolen.

Ardis Storm Mathisen ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) forsker på klær og identitet i ungdomsskolen.

Hun tror motepresset endrer seg mye når elevene begynner på videregående skole. Det er ikke like viktig for de eldre ungdommene å kle seg akkurat som alle andre.

- Elever på videregående skole er blitt eldre og mer selvstendige, det er litt mindre skummelt å framstå som annerledes enn andre, sier Mathisen.

Men det er likevel en viss risiko forbundet med å skille seg ut som ny elev, også på videregående nivå.

- Alle som begynner på et nytt sted er opptatt av å ha ting som gjør at man blir akseptert, for å unngå å bli dømt ugunstig ved første øyekast. Ungdom har kropp og væremåte som tidlige tegn på sosial status. Det kan være risikofylt å være uforstående til hva som er anerkjent i et visst miljø, fordi det kan gi dem uønsket oppmerksomhet, sier SIFO-forskeren.

Hele antrekk

Gutta henger fortsatt etter når det gjelder interesse for klær. Men dette er i ferd med å endre seg.

- Jenter kan godt kombinere billige trøyer med dyre bukser. Guttene kjøper heller hele antrekket i en dyr kvalitetsbutikk. Da risikerer de ikke å dumme seg ut og trenger ikke tenke så mye selv, sier sosiolog Anne Lynne.

SHOP TILL YOU DROP: Stine Bull Aurbakken og Birgit Kvernhaugen (begge 16) går på Øvrebyen videregående skole i Kongsvinger og var på klassetur i Oslo da Dagbladet møtte dem på Oslo City. De benyttet sjansen til å lete etter klær på salg, men tittet mer enn de handlet.Foto: Nina Hansen
AV OG PÅ: Stine Bull Aurbakken liker ikke helt slengen i buksa, mens klassevenninna Birgit Kvernhaugen har funnet fram ei bluse som hun prøver mens huns venter.Foto: Nina Hansen