<strong>12 ÅR VED MAKTA:</strong>  Tyrkias president Tayyip Erdogan var statsminister i Tyrkia fra 2003 til 2014 da han ble landets president. Etter hans parti AKP tapte flertallet i parlamentet under valget i sommer, og ikke har klart å danne ny regjering, holder Tyrkia i dag nyvalg. Foto: Reuters / Umit Bektas / NTB scanpix
12 ÅR VED MAKTA: Tyrkias president Tayyip Erdogan var statsminister i Tyrkia fra 2003 til 2014 da han ble landets president. Etter hans parti AKP tapte flertallet i parlamentet under valget i sommer, og ikke har klart å danne ny regjering, holder Tyrkia i dag nyvalg. Foto: Reuters / Umit Bektas / NTB scanpix Vis mer

Kneblet mediene etter terrorangrep, ville overføre mer makt til seg selv og skulle løfte Tyrkia ut av voldsspiralen

Tyrkias president Recep Erdogan prøver igjen å få rent flertall i parlamentet. I dag går tyrkerene til urnene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Dagens valg i Tyrkia har blitt omtalt som en av de viktigste i landets historie. Det kommer midt i et politisk kaos, like etter det verste terrorangrepet Tyrkia har sett og i en frykt for at Syria-volden skal spre seg inn i Europa.

I dag går tyrkerne til urnene.

Et nyvalg Recep Erdogan har sittet tolv år ved makten i Tyrkia. I sommer ville han endre grunnloven for å overføre mer makt til presidentembetet, men partiet AKP tapte for første gang siden 2002 det rene flertallet.

Da måtte AKP samarbeide med andre partier for å danne regjering. Det har de ikke greid, og derfor ble dagens nyvalg lyst ut.

<strong>POLITIET MOT TV-STASJON:</strong>  Ansatte i TV-selskapet Knalturk and Bugun blokkerer her inngangen til bygget mens opprørspoliti prøver å ta seg inn. På onsdag stormet politiet kontorene til et opposisjonelt TV-selskap. Mediegruppene er eid av Koza Ipek Holding, som ifølge Reuters har bånd til Fethullah Gulen. Foto: Reuters/Usame Ari/Zaman Daily via Cihan News Ageny
POLITIET MOT TV-STASJON: Ansatte i TV-selskapet Knalturk and Bugun blokkerer her inngangen til bygget mens opprørspoliti prøver å ta seg inn. På onsdag stormet politiet kontorene til et opposisjonelt TV-selskap. Mediegruppene er eid av Koza Ipek Holding, som ifølge Reuters har bånd til Fethullah Gulen. Foto: Reuters/Usame Ari/Zaman Daily via Cihan News Ageny Vis mer

- Erdogan fikk ry som en stor reformator fra han ble statsminister i 2003. Han fikk orden på økonomien, nærmet seg EU, temmet de militære og fikk til fredssamtaler med kurderne i PKK, etter en borgerkrig som hadde vart fra 1984 og kostet om lag 40 000 liv. Men de siste fire åra har han vist seg stadig mer autoritær, skriver Dagbladets kommentator Einar Hagvaag.

Krig på flere fronter Krigen i Syria har rast langs Tyrkias grenser i fire og et halvt år, mens IS-krigere har tatt kontroll over tyrkiske grenseoverganger og strømmet gjennom Tyrkia på vei til Syria. Tyrkia har blitt kritisert for å ikke ha god nok kontroll på sine grenser, og i Syria-nære områder inne i Tyrkia har det vrimlet av IS-sympatisører.

Samtidig, under Erdogans tid, har Tyrkia gått til krig på flere fronter. De støtter opprørsgrupper som kjemper mot diktator Bashar al-Assad i Syria, de kjemper mot en av verdens mest brutale terrorgrupper Den islamske stat (IS) og bomber også PKK i Syria. Den siste uka har de også angrepet YPG-militsen i Syria, som støttes av amerikanerne i kampen mot IS.

- Vi tyrkere trenger ikke tillatelse fra noen. Vi kommer til å gjøre det som trengs, sa Erdogan til Kanal 24 denne uka — tilsynelatende i en advarsel rettet mot både kurderne og mot NATO-allierte USA, ifølge NTB.

Fakta om de største partiene i Tyrkia:

• AKP, det moderat islamistiske Rettferds- og utviklingspartiet. Har sittet med makten siden 2002. Mistet sitt flertall i nasjonalforsamlingen i valget i juni.

CHP, sentrum-venstrepartiet Det republikanske folkepartiet. Tyrkias største opposisjonsparti, stiftet av landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk.

•  MHP, det høyrenasjonalistiske Det nasjonale aksjonspartiet. Er motstander av fredsforhandlinger med den væpnede kurdiske organisasjonen PKK.

HDP, Folkets Demokratiske Parti, er Tyrkias største kurdiske parti. Ledes av én kvinne og én mann: Figen Yuksekdag og Selahattin Demirtas.

(NTB)

Det er turbulente tider, og det har ikke lyktes Erdogan å holde landet samlet.

Tre terrorangrep Landet har blitt kastet inn i en voldsspiral med tre blodige terrorangrep siden juni, alle rettet mot kurdiske mål og det pro-kurdiske politiske partiet HDP.

To personer ble drept da ei bombe gikk av under et HDP-valgmøte i Diyarbakir i starten av juni. I slutten av juli ble 37 kurdiske ungdommer drept i et selvmorsangrep i Suruc. Så, for tre uker siden, ble landet rammet av det blodigste angrepet i Tyrkias historie.

To selvmordsbombere sprengte seg selv i lufta under en fredsmarsj i Ankara og drepte over 100 mennesker. Den ene selvmordsbomberen var broren til selvmorsbomberen som drepte de kurdiske ungdommene i Suruc. Regjeringa har pekt på at terrorgruppa IS har stått bak angrepene til begge brødrene.

I ettertid har tyrkiske medier blitt nektet å omtale etterforskningen av Ankara-bombingen. På et tidspunkt ble også mediene nektet å offentliggjøre bilder fra stedet, fordi presidenten mente det ville «skape panikkfølelse». Twitter og Facebook var også nede i deler av landet etter at angrepet skjedde.

EU-medlemskap og flyktninger Midt oppe i alt dette forhandler også Tyrkia om medlemskap i EU og håndteringen av flyktningkrisa.

Tyrkia har dobbelt så mange flyktninger som hele EU til sammen, ifølge tall fra september.

Fakta om valget i Tyrkia

• Søndag holdes nyvalg etter at Tyrkias største parti AKP ikke greide å danne en styringsdyktig regjering etter valget i juni.

•  I alt 56,6 millioner stemmeberettigede skal velge ny nasjonalforsamling. Av disse bor nærmere 2,9 millioner i utlandet.

•  Parlamentet har 550 seter.

• Det er 25. gang det avholdes valg på nasjonalforsamling i Tyrkia.

• Bare partier som får 10 prosent eller mer av stemmene, kommer inn i forsamlingen.

• Valglokalene stenger kl. 15 norsk tid. De første resultatene er ventet få timer senere.

• Tyrkia har tradisjon for høy valgdeltakelse. I 2011 var frammøtet på nærmere 88 prosent.

(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer