FORKORTET KRIGEN: Fordi Alan Turing klarte å knekke tyskernes Enigma-kode, kunne de allierte fra tidlig i krigen få forhåndsinformasjon om ubåtmanøvrer og troppeforflytninger. Til høyre en Enigma-maskin, til venstre Turing i 1928. Foto: AFP / NTB Scanpix
FORKORTET KRIGEN: Fordi Alan Turing klarte å knekke tyskernes Enigma-kode, kunne de allierte fra tidlig i krigen få forhåndsinformasjon om ubåtmanøvrer og troppeforflytninger. Til høyre en Enigma-maskin, til venstre Turing i 1928. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Knekte tyskernes kode, ble kjemisk kastrert

Nå, 60 år etter sin død, får Alan Turing oppreisning av dronning Elizabeth.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den britiske matematikeren og oppfinneren Alan Turing (1912-1954) bidro trolig til å forkorte annen verdenskrig betraktelig, og slik redde tusenvis av liv, ved å knekke tyskernes Enigma-kode. Men i stedet for å nyte heltestatus resten av livet ble han dømt for homoseksualitet, mistet jobben, ble kjemisk kastrert og begikk til slutt selvmord.

Først nå, nesten 60 år etter sin død, får Turing oppreisning; dronning Elizabeth benådet i går geniet, melder BBC News.

- Alan Turing var briljant. En benådning fra dronningen er en passende æresbevisning overfor en eksepsjonell mann, konstaterer Storbritannias justisminister Chris Grayling.

Britenes forrige statsminister Gordon Brown beklaget i 2009 dommen mot Turing og kalte behandlingen av forskeren «umenneskelig».

Fikk vital informasjon Under krigen ble Turing hentet inn til det britiske forsvarets kodeknekkersenter i Bletchley Park utenfor London. Her var han helt sentral i arbeidet med å knekke tyskernes kode laget og avlest med Enigma- og Lorenz SZ 40/42-maskinene. Følgen ble at de allierte fra tidlig i krigen kunne få vital informasjon om bl.a. tyske ubåtmanøvrer og troppeforflytninger.

For sine gjennombrudd under krigen fikk Turing utmerkelsen Order of the British Empire. Men han tilskrives også mye av æren for utviklingen av programmerbare datamaskiner, og huskes bl.a. for sin Turing-test - som skal avgjøre hvorvidt en datamaskin er intelligent eller ei.

Men på kort tid falt verden i grus for matematikeren. Turing var homofil - en forbrytelse i Storbritannia fram til 1967 - og etter at hans 19-årige kjæreste bisto i et innbrudd hjemme hos ham, ble hans legning kjent.

Turing ble i 1952 dømt for homofili og fikk inndratt sin sikkerhetsklarering - i praksis et yrkesforbud. Dette knuste ham, og han tok til slutt sitt eget liv med blåsyre to år seinere. Venner og familie hevder imidlertid dødsfallet var en ulykke.

- Urettferdig Støttespillere av Turing har kjempet for hans oppreisning. Fordi mange av prosjektene han jobbet med, var hemmeligstemplet fram til nylig, har heller ikke hele omfanget av arbeidet hans vært kjent. Men nå er altså dokumentene frigitt, og han er blitt kongelig benådet.

- I dag ville vi ansett dommen mot Turing som urettferdig og diskriminerende. Den er nå blitt trukket, sier justisminister Grayling.

Flere håper nå benådningen av Turing vil lede til at alle som i sin tid ble dømt for homoseksualitet, får dommene trukket. Andre er ikke like imponert over dronningens gest.

- Han har vært død så lenge. Hva er poenget? Det er tøvete, sier sir Clive Sinclair, en pioner innen utviklingen av hjemmedatamaskiner.