Kniven på strupen

Korrupsjon og miljøkriminalitet er to av de utfordringer Helge Lund møter når Statoil-Hydro skal bli større ute i en vond og vanskelig verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet) I Alberta i Canada er Statoil i gang med å finne ut hvordan olje kan vinnes ut av kjempelagre med oljesand på miljøforsvarlig måte. Nå likner det mest på miljøkriminalitet. Men når oljeprisen har passert 80 dollar fatet og er på god vei mot 100, er det lønnsomt å drive ut også denne ressursen. Oljebransjen har visst om den lenge, men så lenge nok olje strømmet ut av reservene i Midtøsten til en produksjonskostnad rundt 1 dollar fatet, var oljesanden helt uinteressant.

Det var den samme prismekanismen som i sin tid gjorde Nordsjøen interessant. Da oljeprisen lå under 10 dollar fatet, var Nordsjøen et marginalt risikoprosjekt. Fattige 7 dollar fatet var nivået da Jens Evensen iførte seg ullgenser for å spare energi, og regjeringen til Trygve Bratteli gjennomførte to minneverdige, bilfrie helger under oljekrisen i 1973. Men så regulerte OPEC oljeproduksjonen ned og fikk prisen opp, og Henry Kissinger tvang USAs allierte inn i Det internasjonale energibyrået IEA som motmakt mot OPEC. Nordsjøen ble interessant både for å sikre IEA-landene flere kilder enn de som ustabile makthavere i Midtøsten kontrollerer, og fordi det lå ny lønnsomhet i det høyere prisnivået.

Norges rene oljereserver handler først og fremst om Statfjord som nå er på vei ned. Det er en grunn til at Statoil og Hydro lenge har forsøkt å skaffe seg nye reserver andre steder i verden til erstatning for de oljefatene og kubikkmeterne gass som ble pumpet opp av Nordsjøen. Statoil lykkes i Aserbajdsjan og i Angola, og har kjøpt oljesand i Alberta, Canada for 12 milliarder kroner.

Hydro mislyktes, og sto i fare for å måtte skrive ned sine reserver da Gazprom beholdt gassen i Shtokman-feltet for seg selv. Hydro ville ha sunket i verdi dersom ikke noe hadde skjedde etter tilbakeslaget i Russland, og dette banet veien for at oljedelen ble fusjonert inn i Statoil.

Men utfordringen er den samme: Produsert olje (og gass) må erstattes med nye reserver, ellers raser den hellige, alminnelige aksjekurs og Statoil-Hydro er notert på den ubarmhjertigste av alle børser. Den ligger litt lenger ned i gata her på Manhattan. Du kjenner den som NYSE som står for New York Stock Exchange.

Helge Lund som nå er alene skipper på brua på Statoil-Hydro-skuta etter at Eivind Reiten måtte trekke seg som styreleder på grunn av gammel Saga-korrupsjon i Libya, har stadig kniven på strupen. Han lover at ikke en ulovlig rubel skal betales under noen bord eller bak noen mål (for ikke å snakke om til nummererte konti i sveitsiske banker) etter at Statoil fikk en andel i utviklingsselskapet (men ikke i gassen) på Shtokman. Lunds forgjenger Olav Fjell måtte gå da han forsøkte å kjøpe Statoil inn i nye reserver i Iran.

Lett blir det ikke. Det er mye korrupsjon og kriminell forretningsvirksomhet i Russland. Erling Borgens dokumentarfilm om Statoil i Aserbajdsjan viser hvor vanskelig det er å skille mellom forsvarlig forretningsdrift og pengebidrag til et undertrykkende regime.

Ja, og hva er egentlig en signaturbonus som både Hydro og Statoil har utbetalt rundt omkring? Det er i hvert fall en mystisk utbetaling til noen som verken har levert en vare eller en tjeneste, men som sitter i en maktposisjon der de har innflytelse over hvem som skal få slippe til og ikke.

Da Helge Lund undertegnet Shtokman-kontrakten i Moskva, kunne verken han eller andre i selskapet svare ordentlig på spørsmål om det var riktig at Statoil betalte 4 milliarder kroner for å få denne kontrakten.

Signaturbonus, suksessbonus, opsjon er beslektete ordninger som handler om hvordan et bytte skal fordeles blant noen få som er i posisjon.

Statoil har satt seg som mål å holde sin sti rein der ikke alle andre gjør det. Det kan bli en krevende vandring blant diktatorer, krigshøvdinger, bosser og annet pakk som skjebnen, kriger og annen storpolitikk har plassert oppå de reservene av olje og gass som Statoil-Hydro må skaffe seg en del av for ikke å gå i stup på Wall Street, City og vesle Oslo Børs.

Helge Lund bedyrer at det er mulig å holde seg rein også der alle andre er kraftig tilsmusset. Det er inderlig å håpe at han har rett.