Kniver og batonger mot demonstrantene

Statsansatte kommanderes ut i kamp. - Dette ligner opprøret i 1988, sier norsk kvinne i Rangoon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SISTE: De burmesiske myndighetene bekrefter at ni demonstranter er drept i dagens opptøyer i Rangoon, samt at elleve demonstranter og 31 soldater er skadd, melder BBC News. I går bekreftet myndighetene én drept demonstrant.
(Dagbladet.no): - Alle mine kontakter her i Rangoon synes denne situasjonen minner om demonstrasjonene som førte til blodbadet i 1988. Jeg kommer til å holde meg her i leiligheten til mine lokale kolleger ringer meg i morgen for å fortelle hva som skjer. Jeg tør ikke spå om det nærmeste døgnet, sier Rannveig Lade til Dagbladet.no.

Hun bor i millionbyen Rangoon og har arbeidet som koordinator for
Norsk Folkehjelps jordbruksprosjekt i Burma i snart tre år.

- Både på kontoret i den østre bydelen i Rangoon og i leiligheten 15-20 minutter unna føler jeg meg trygg. I dag dro vi fra kontoret en time tidligere enn vanlig, ved 16-tiden lokal tid, for å unngå rushtrafikken i den spente situasjonen. Det pussige var at jeg knapt møtte en eneste bil.

- Inne i sentrum forteller mine kontakter at det var minst 100 000 mennesker som demonstrerte i gatene. Skolene var stengt i dag, og butikker og offentlige kontorer ble lukket lenge før vanlig tid, sier Lade på telefon hjemme fra leiligheten.

Hvorfor offentlige kontorer ble stengt, har hun fått en forklaring på de siste dagene.

Kniver og batonger

- Alle ansatte i stat og kommune er pliktige til å tegne medlemskap i «Union Solidarity Development Association». Det fungerer som et rent borgervern, og de offentlig ansatte blir kommandert ut i gatene under dekke av å være sivile aksjonister for lov og orden. I dag har jeg hørt at statsansatte i sivile klær har brukt kniver og batonger mot demonstranter, sier Rannveig Lade.

Og etterpå roser myndighetene innbyggerne for å ivareta ro og orden på eget initiativ.

JAGER DEMONSTRANTER: En politimann går løs på flyktende demonstranter i Rangoon tidligere i dag. Foto: REUTERS/SCANPIX
JAGER DEMONSTRANTER: En politimann går løs på flyktende demonstranter i Rangoon tidligere i dag. Foto: REUTERS/SCANPIX Vis mer

- En av mine lokale kolleger så i ettermiddag at politiet løsnet skudd mot demonstranter. Han vet ikke om noen ble drept, sier Lade.

Hun kjenner en munk i det øverste lokale munkerådet. Han fortalte henne i går kveld at munkenes fredelige demonstrasjoner var avsluttet, og at de ikke skulle ut i gatene i dag.

Men også i dag har det vært munker ute, selv om sivile demonstranter har vært i klart flertall.

Munkene splittes?

- Det kan virke som det er i ferd med å skje en splittelse blant munkene. Jeg har hørt andre munker si at utenlandske medier har vært med på å hausse opp situasjonen og trekke folk ut i gatene, sier Lade.

Hun understreker at munkene aldri har krevd at militærregimet skal gå av siden de første fredelige demonstrasjonene begynte for to uker siden, da bensinprisene ble satt opp.

Både munkene og sivile demonstranter har bedt om dialog med myndighetene. Men det kan være sterkt nok budskap til at generalene tolker det som en trussel.

Stengt til fredsprisvinneren

Kniver og batonger mot demonstrantene

- Hvilken rolle spiller Aung San Suu Kyi i dagens spente situasjon?

- Alle snakker om henne, og hun er det nærmeste jeg vil kalle et ikon. Hun har respekt i alle etniske grupper.

- Hvor er hun i disse dager?

- Ryktene sier at hun er blitt flyttet til fra hjemmet, der hun har husarrest, til et fengsel. Men det er det ingen jeg kjenner som har fått bekreftet. Det er i alle fall sikkert at veien forbi huset hennes er blitt helt stengt for trafikk. Det er ikke mange dager siden munkene gikk rolig forbi og hun vinket til dem. Da jeg kjørte forbi i ettermiddag, var det minst 40 bevæpnede soldater som sperret innkjørselen til gata bak tønner og andre barrikader, sier Rannveig Lade.

Av medier har hun bare tilgang til BBC og CNN i leiligheten.

Reiser ikke hjem

Hun skal etter planen avslutte oppholdet i Rangoon 21. desember, og har ikke planer om å reise hjem før det.

Selv om hun er utdannet fotograf, holder hun seg lengst mulig unna områder med demonstrasjoner.

- Jeg tror ikke det er store fare for meg som utlending her, men det er farlig for burmesere hvis militærmyndighetene ser meg sammen med dem i slike situasjoner. Det blir brukt som påbud til å skyte løs på dem, ikke meg, fordi de lar seg lede av utenlandske provokatører, sier Rannveig Lade.

I ettermiddag har hennes arbeidsgiver Norsk Folkehjelp bedt henne ikke å uttale seg om sikkerhetssituasjonen i Burma.

- Vi har gjort det av hensyn til hennes egen sikkerhet. Vi har registrert at minst én journalist har blitt drept, og at ytringsfriheten ikke har betryggende kår, sier rådgiver Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp til Dagbladet.no.

HOLDER UT: Rannveig Lade i Norsk Folkehjelp observerer situasjonen i Burma på nært hold fra sin arbeidsplass i Rangoon.