Knivstikker (17) kan få forvaring: Derfor er dette ekstremt sjeldent

Torsdag vurderte Høyesterett om gutten som knivstakk «Erik» kan få en forvaringsdom.

TILFELDIG KNIVOFFER: «Erik» ble knivstukket 12 ganger i hodet og 41 ganger på resten av kroppen. Flere av stikkene var livstruende. "Erik" overlevde, men har blitt skadet for livet. Video: Amanda Walnum / Lars Eivind Bones. Vis mer

14. september 2017 ble «Erik», som da var 36 år, knivstukket 12 ganger i hodet og 41 ganger på resten av kroppen i sin egen leilighet på Vulkan i Oslo. Flere av stikkene var livstruende, men han overlevde da han fikk medisinsk hjelp i tide.

I lagmannsretten ble gjerningspersonen, en da 17 år gammel gutt, dømt til fire års fengsel for drapsforsøket på grunn av sin lave alder. Lagmannsretten vurderte at det er en nærliggende fare for nye alvorlige voldshandlinger, men han ble likevel ikke dømt til forvaring.

Statsadvokat Tomasz Edsberg anket dommen til Høyesterett, da påtalemyndigheten mener at fengselsstraffen ikke ivaretar behovet for å verne samfunnet.

Anken ble tillatt fremmet for Høyesterett, og i dag startet behandlingen av saken. Høyesterett skal vurdere om gutten kan og skal dømmes til forvaring.

Det er svært sjeldent at gjerningspersoner under 18 år dømmes til forvaring i Norge.

PÅ SYKEHUSET: Etter den lange operasjonen lå «Erik» i koma. Foto: Privat
PÅ SYKEHUSET: Etter den lange operasjonen lå «Erik» i koma. Foto: Privat Vis mer

- Bekymringsfullt

Jussprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo sier det er gode grunner til at man er så restriktive når det kommer til barn og forvaring.

- Når det gjelder så unge gjerningspersoner, så er forvaring en enda mer alvorlig reaksjon enn for voksne. Med forvaring kan man etablere en situasjon hvor det det vanskelig å komme seg ut fra fengselsinstitusjonen. Det er svært betenkelig når det gjelder barn.

En 18-åring fra Varhaug er tiltalt for drapet på Sunniva Ødegård (13) i juli i fjor. Gutten var 17 år gammel da drapet ble begått. Rettssaken er berammet i Jæren tingrett over vel fire uker fra 15. mai. I tiltalen tas det også forbehold om at det kan bli nedlagt påstand om forvaring.

- Kan Høyesteretts beslutning i denne saken ha betydning for Varhaug-saken?

- Det kan godt hende. Avgjørelser som åpner for forvaring anvendes slik at det kan ha konsekvenser for andre saker mot barn. Da risikerer man at det kan blir strukket langt senere. Det er bekymringsfullt.

- Kan det i noen tilfeller likevel være nødvendig, med tanke på samfunnets sikkerhet?

- I veldig få tilfeller. Mange er farlige for samfunnet. Mange forbrytere og gjerningspersoner er farlige for samfunnet. Mange av disse idømmes ikke forvaring, fordi det er en så ekstrem sanksjon.

Strenge krav

Det skal mye til for å sette et barn i forvaring. Andenæs sier at det skal være så strenge krav at det er vanskelig å oppfylle dem i praksis.

- En 17-åring er fortsatt et barn i norsk sammenheng. Barn skal ikke settes i forvaring. Det skal ikke skje.

Jusprofessoren forteller at han ikke klarer å se for seg praktiske tilfeller, selv om han er klar over at barn har blitt dømt til forvaring i Norge tidligere.

- Høyesterett har vært restriktive, og det håper jeg de fortsetter med. Vi er i en periode hvor mange politikere, for å vinne popularitet, truer med å sette barn i fengsel. Det er ille nok i seg selv, men forvaring er noe helt annet. I mine øyne er det langt verre enn fengsel, uansett hvor forkastelig jeg mener det er å sette flere barn i varetekt og i fengsel.

I forkant av knivstikkingen på Vulkan i 2017, hadde gjerningspersonen - altså den da 17 år gamle gutten - fått to dommer for vold, trusler og ett ran. Han hadde også til tider svært utagerende oppførsel, noe som kommer fram i dommen fra lagmannsretten.

Den utagerende oppførselen og tidligere dommer er knapt relevant for spørsmålet om forvaring, og må uansett ikke avgjøre saken, mener Andenæs.

- Dette er ikke kriterier som skal sette barn i forvaring.

Vil ha betydning

- Når fengselsstraff ikke anses å være tilstrekkelig for å verne andres liv og helse, kan tiltalte, om vedkommende finnes skyldig, dømmes til forvaring, sier Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett.

Siktede under 18 år kan ikke idømmes forvaring med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter. Det kan for eksempel være at lovbruddet er av svært alvorlig art og at det er en nærliggende fare for nye, alvorlige lovbrudd, forklarer lagdommeren.

Høyesteretts vurdering av Vulkan-knivstikkingen vil gjøre at man får en knagg for framtidige saker, og vil dermed ha en betydning liknende saker.

- Det er klart at en avgjørelse av Høyesterett om hva som ligger i begrepet «helt ekstraordinære omstendigheter» alltid vil være viktig for å avklare rettsspørsmål som ikke tidligere har vært klarlagt, sier Hansen.

Samtidig vil disse omstendighetene være knyttet opp til den enkelte person, og det vil alltid være forskjellig fra sak til sak, påpeker han.

- Snever unntaksregel

I Norge er det bare en person under 18 år som er dømt til forvaring. Det er jenta på 15 år som ble dømt for overlagt drap i den såkalte Vollen-saken. Hun anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, som forkastet anken.

Den 16 år gamle gutten som i 2016 drepte Jakob Hassan (14) og Tone Ilebekk (48) i Kristiansand, ble i tingretten dømt til 11 års forvaring. Dommen be seinere omgjort i lagmannsretten til 11 års fengsel.

I 2017 ble 17 år gamle Marie Skuland og en kvinne på 23 år blir knivstukket på Sørlandssenteret i Kristiansand. Skueland døde av skadene. Ei jente som var 15 år da knivstikkingen skjedde, ble i Agder lagmannsrett dømt til tolv års fengsel for drap og drapsforsøk.

- Det skal svært mye til å dømme et barn til forvaring. Det er en snever unntaksregel. Man fant likevel ikke å kunne innføre et totalforbud mot bruk av forvaring mot barn fordi det helt unntaksvis kan oppstå helt ekstraordinære tilfeller hvor forvaring vil være en riktig reaksjon, sier Hansen.

Vollen-drapet

Hansen viser til Høyesteretts behandling av Vollen-drapet, hvor Høyesterett særlig vektla at drapet var godt planlagt og at jenta hadde en sterk vilje til å gjennomføre drapshandlingen.

I tillegg begikk jenta flere alvorlige voldshandlinger både før og etter drapshandlingen. Det hører også med at jenta, som bodde på en barnevernsinstitusjon i Asker, hadde svært alvorlige psykiske problemer.

- Høyesterett har allerede en dom som sier en god del. I Vulkan-saken er gjerningspersonen eldre, offeret ble ikke drept og de er andre omstendigheter. Høyesterett vil nok behandle saken for å gi retningslinjer for tilfelle med andre nyanser enn i Vollen-saken.

- Det vil utvide rettskildematerialet og dermed være til hjelp for domstolene fremover. Dessverre vil nok lignende tragiske saker inntreffe på nytt, legger han til.