Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Knokkel-kapitalisme

I USA skjer det en brutalisering av biltrafikken. «Veier, en gang betraktet som et biprodukt av sivilisasjonen, er omskapt til en lekeplass for høyteknologiske barbarer,» skriver en innsender i The Washington Post. Er norsk kapitalisme utsatt for den samme brutaliseringen av den hjemvendte amerikaner Kjell Inge Røkke?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg får inntrykk av det når jeg leser avisene i disse sommerukene. I Dagens Næringsliv skriver Folketrygdfondets direktør, Tore Lindholt, at Kjell Inge Røkke ikke skaper verdier i det norske samfunnet, men bruker det til å berike seg selv. Lindholt får tilslutning fra Aksjonærforeningen og mange andre små og store kapitalister. På golvet i Kværner mobiliserer de ansatte med den mektige fagforeningsbossen Rolf Utgård i spissen. Han har vært på besøk i Næringsdepartementet der også Kværner-ledelsen har troppet opp.

  • Slik mobiliserer det klassiske norske systemet mot «den høyteknologiske barbaren» Kjell Inge Røkke. For at fagbevegelse og eierskap går i takt, har vært regelen mer enn unntaket i det økonomiske blandingssystemet som ble skapt i vårt land etter 2. verdenskrig. Når Rolf Utgård banker på hos næringsminister Grete Knudsen, er det for å bruke den innflytelsen som fagbevegelsen tradisjonelt har hatt gjennom regjeringer utgått av Arbeiderpartiet. Tidligere var regjeringene også lette å be i slike situasjoner. For aksjetransaksjoner på dette planet handler jo i siste instans om arbeidsplasser og nasjonal økonomi.
  • Spørsmålet er bare om regjeringen og dermed fellesskapet har virkemidler eller vilje til å stanse en tøff kapitalistisk spiller som Kjell Inge Røkke. Er ervervsloven egnet til å stanse ham? Og hva er han egentlig ute etter? Ledende politikere i Arbeiderpartiet er i stor villrede om hva det er som driver Røkke bortsett fra den personlige nytelsen ved å tjene penger og eie ting, som er all kapitalismes fremste drivkraft. Han har det som ungene idet de begynner å få kontroll over viktige kroppsfunksjoner: Det er min bæsj!
  • Dessuten er jo Røkke når alt kommer til alt, i slekt med det norske sosialdemokratiet. Han kommer nedenfra, fra fiskebåten. Hans fremste motstandere er andre kapitalister. Det er på mange måter rett som Lindholt skriver at Røkke ikke har skapt noe på Aker etter at han overtok, i hvert fall ikke i marxistisk forstand. Aker Maritime har tapt de fleste anbudsrundene de har vært med på siden han overtok Aker. Pengene han har fått ut der, var sparepenger og salg av sementdivisjonen. Røkke får rett nok fram verdiene i selskapene han angriper, og rundt børs og finans er det en høyverdig handling. Han fikk f.eks. fram verdiene i Aker. Det rekker til yacht og fly og den eksklusive idretten han dyrker.
  • Men fortsatt er det et stort spørsmål hvilke virkemidler som kan tas i bruk for å stanse et ønske om å overta deler av Kværner. Foreløpig har Røkke ikke brutt noen lover eller formelle regler for hvordan kapitalister skal te seg. Han er vag, nærmest taus om hva han vil med kjøpet av nær en tredjedel av selskapet, men bedyrer at han er langsiktig, og at han ønsker å få til en omstrukturering av verftsindustrien. Alle i bransjen er enige om at det er nødvendig. Og likevel er han ikke som andre kapitalister, og spørsmålet er like ubesvart: Hva slags politiske virkemidler har man mot den ekstreme kapitalismen han representerer? For her holder det ikke med Tore Lindholts moralske forargelse og myndighetenes gode vilje.
  • Antakelig er det lite. Vårt kapitalistiske system er ikke omringet av et like omfattende nettverk av lover som f.eks. det amerikanske, der man har erfaringer med nådeløse kapitalister. Hos oss bygger det i stor grad på sedvane og gentleman's agreement. Her kjenner alle hverandre, og få vil ta risken på ikke å bli med på neste party der ute i skjærgården nå i sommerukene. Men Røkke har lært sin kapitalisme ute på de store banker. Akkurat som han driver ekstremsport mellom øyene utenfor Arendal, driver han også sine forretninger. Han ser ikke på seg selv som en forvalter av verdier som fellesskapet har lagt til å rette for, slik den tradisjonelle norske kapitalist gjør. Ikke rart at det som en gang var gutteklubben Grei, føler at deres miljø er i ferd med å ta preg av den nye kapitalismens knokkelbrutalitet. Men foreløpig kan ingen ta fra Røkke sertifikatet.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media