Knusende dom av Birgitte-ekspert

Den rettsmedisinske kommisjon er knusende i sin kritikk av psykiater Ulf Åsgårds arbeid som sakkyndig i Birgitte-saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en foreløpig uttalelse skriver kommisjonens fungerende leder, Randi Rosenqvist, at «det er uheldig å utføre en psykologisk analyse av en siktet/tiltalt i en straffesak uten å undersøke vedkommende selv».

Dette er skarpe ordelag til kommisjonen å være. Åsgård valgte derfor å utelate avsnittet han har skrevet om Birgitte Tengs' 21-årige fetters personlighet, da han forklarte seg for Gulating lagmannsrett i dag.

Åsgård er en av Nordens fremste eksperter på såkalte gjerningsmannsprofiler, og er oppnevnt som sakkyndig av lagmannsretten. Han var også sakkyndig da Karmsund herredsrett i fjor høst fant fetteren skyldig i drap på sin 17 år gamle kusine.

Uttalte seg om skyldspørsmålet

- Jeg har ikke gjort noen gjerningsmannsprofil i denne saken. Politiet satt allerede med en mistenkt da jeg ble koblet inn. Å lage en gjerningsmannsprofil på det tidspunktet, ville derfor blitt feil - det ville vært farlig lett å snuble i den fellen at profilen ble anpasset til personen som allerede var i politiets søkelys, sa Åsgård.

I stedet har han laget en rapport hvor han beskriver måten drapet har skjedd på, og hvordan fetteren passer inn i dette bildet. Ut fra sakens omstendigheter er det sannsynlig at fetteren er Birgittes drapsmann, forklarte han i herredsretten i fjor høst. Uttalelsen ble vektlagt da herredsretten dømte den da 20 år gamle gutten for drap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kritisk til oppnevningen

I sitt brev til lagmannsretten er Rettsmedisinsk kommisjon også kritisk til Åsgårds mandat i saken.

«Det mandat som er gitt den sakkyndige er uvanlig i norsk rettspsykiatrisk tradisjon. Tradisjonelt har det vært understreket at de rettspsykiatriske sakkyndige i straffesaker ikke skal foreta bevisvurderingen, bortsett fra de bevisvurderinger som er nødvendige for å konkludere hvorvidt den observerte har vært sinnssyk på gjerningstidspunktet eller ei», skriver kommisjonen.

Til NTB sier Åsgård at han stiller seg uforstående til kritikken. - Det er vanlig at en psykiater uttaler seg om et pasienttilfelle, uten å selv ha observert pasienten. Og det jeg har gjort i forhold til bevisvurdering, er bare å si at det er sannsynlig at den tiltalte kan være gjerningsmann ut fra bevisene i saken, sier Åsgård.

Merkelig tidspunkt

Åsgård kom i sin forklaring i retten også inn på hvordan fetteren har forklart tidspunktet for da han kom hjem drapsnatta. For aktor, førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, har det vært et viktig poeng at fetteren under avhørene i mai 1995 anga nøyaktig når han var hjemme natta da Birgitte Tengs ble drept. Først sa fetteren at han hadde vært hjemme fem minutter over midnatt. Deretter rettet han dette til «at klokken var mer 00.04 enn 00.06».

Denne spesielle måten å angi klokkeslettet på, har blitt ansett som et tegn på at hans forklaring ikke er troverdig. - Det har også forundret meg meget at han sa dette med «mer 00.04 enn 00.06». Denne nøyaktigheten er hva jeg vil kalle pseudoeksakt. Det er ingen grunn til å oppgi et klokkeslett så nøyaktig, sa Åsgård.

Striper i lakken

Forklaringen på hvorfor fetteren anga et så presist klokkeslett, har vært en gåte for retten. Men ifølge Åsgårds vitnemål, var det Kripos-betjent Dag Stamnes som under avhør om tidspunktet for hjemkomsten, nærmest la denne forklaringen i munnen på den tiltalte fetteren.

Asgård sa i retten at han hadde spurt Stamnes om hvordan klokkeslettet hadde kommet fram. - Da svarte Stamnes at han alltid spør en person som oppgir et nøyaktig tidspunkt, om klokken var mer, ett minutt før, eller ett minutt etter, forklarte Åsgård.

Etter å ha hørt dette, sa Åsgård til Kripos-betjenten at han under avhør aldri måtte stille spørsmål på denne måten igjen.

Birgitte-saken har den siste uken vært preget av skarpe diskusjoner om eventuelle polititabber i avhørene der fetteren tilsto drapet. Åsgårds forklaring om hvordan avhøret av hjemkomsttidspunktet skjedde, er nok en stripe i lakken for Kriminalpolitisentralen (Kripos).

(NTB)