Knusende dom over Trump

Ni av ti nordmenn mener at en ny periode med Trump - eller en som likner - ville vært negativt for verden. Det mener de med god grunn, ifølge ekspertene. Men comebacket er ikke umulig, skal vi tro én ekspert - hvis Trump selv vil.

SKAPER REAKSJONER: Tidligere president i USA, Donald Trump, harselerer med Taliban-lederen i en tale lørdag kveld. Det har skapt reaksjoner. Video: NewsMax. Reporter: Anton Lier / Dagbladet TV. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Alt tatt i betraktning, er det en 10 til 15 prosents sjanse for at Donald Trump er president i januar 2025, sier USA-ekspert Jan Arild Snoen til Dagbladet.

I årets sommerundersøkelse spør Dagbladet:

«Dersom Donald Trump eller en tilsvarende politiker som ham kom tilbake som amerikansk president, ville du sett på det som positivt for verden, som negativt for verden eller tror du ikke det vil spille noen rolle?»

Tallenes tale er klar: 90 prosent av det norske folk svarer «negativt», fire prosent svarer «positivt», fem prosent svarer «spiller ingen rolle» og én prosent svarer «vet ikke».

Sju prosent av menn svarer «positivt», mot bare to prosent av kvinner.

- Som en galning

USA-ekspert Hilmar Mjelde, forsker ved Norwegian Research Centre (Norce), skriver i en e-post til Dagbladet at nordmenn generelt foretrekker demokratiske presidenter over republikanske.

- Likevel: Omverdenen forventer politisk og moralsk lederskap av USA, og at presidenten oppfører seg som en statsmann. Trump oppførte seg som en galning: kuppforsøk, ukontrollert tvitring og konstant kaos. Han var den famøse oksen i porselensbutikken, skriver Mjelde.

IKKE TROA: - Det er svært vanskelig å se for seg at et flertall av velgerne skulle ønske seg en ny Trump-periode, gitt spesielt Trumps siste år ved makten, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde. Foto: Norce
IKKE TROA: - Det er svært vanskelig å se for seg at et flertall av velgerne skulle ønske seg en ny Trump-periode, gitt spesielt Trumps siste år ved makten, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde. Foto: Norce Vis mer

Forskeren mener at «frykten» i befolkningen er begrunnet.

- Trump er en autokrat som er helt uforutsigbar. Alle bøkene som nå kommer ut, vitner om en stab som hadde sin fulle hyre med å holde ting noenlunde på skinnene i Det hvite hus.

- En ny Trump-periode ville bare by på mer av det vi alt har sett, men enda verre. Han ville ha få incitamenter til ikke å leve ut impulsene sine, legger han til.

- Rådende strømning

Men hva med en «tilsvarende politiker»?

- Trump er en unik karakter. Jeg tror vi ville få mye av den samme politikken om en annen «trumpist» vinner, men likevel en mer normal president, og uten alt dramaet, skriver Mjelde.

Sannsynligheten for at Trump selv inntar Det hvite hus i 2025, vurderer han imidlertid som lav.

- Det er svært vanskelig å se for seg at et flertall av velgerne skulle ønske seg en ny Trump-periode, gitt spesielt Trumps siste år ved makten. Det tror jeg Trump innser selv, og er det noe han frykter, er det nederlag. Men han ville trolig seiret enkelt i primærvalgene.

KLAR: USAs nåværende president, Joe Biden, tar et oppgjør med påstandene fra USAs forrige president, Donald Trump, om at valget ble stjålet fra ham. Vis mer

Trumps arvtaker?

«Trumpismen» lever imidlertid i beste velgående, mener Mjelde.

- Trumps nasjonalisme har allerede blitt den rådende politiske strømningen i partiet. Florida-guvernør Ron DeSantis er det heteste navnet i partiet nå om dagen.

DeSantis har vært guvernør i Florida siden 2019. I det siste har han blant annet gjort seg bemerket ved å legge ned forbud mot munnbindkrav i delstatens skoledistrikter.

PEKES UT: Florida-guvernør Ron DeSantis under en pressekonferanse i Miami i mai. Foto: Matias J. Ocner /Miami Herald / AP / NTB
PEKES UT: Florida-guvernør Ron DeSantis under en pressekonferanse i Miami i mai. Foto: Matias J. Ocner /Miami Herald / AP / NTB Vis mer

Fredag satte delstaten ny smitterekord, med 21 689 smittetilfeller. Søndag var 10 207 personer innlagt med covid-19 i delstaten - det høyeste tallet siden pandemiens start.

Mjelde beskriver DeSantis som «trumpist, men relativt konvensjonell i stilen».

- Det er erfaringsmessig svært vanskelig å slå en sittende president. Om Biden får kontroll over pandemien og økonomien går godt i 2024, er han klar favoritt til å vinne.

- Trives som kandidat

Kommentator og forfatter Jan Arild Snoen mener at det ikke kan utelukkes at 75-åringen gjør comeback i 2024.

- Gitt at han velger å stille, og at helsa holder, er det vanskelig for republikanerne å unngå at han blir deres kandidat. Jeg tror at han vil tape mot demokratene, men det er ikke sikkert, sier han.

Flere faktorer vil kunne påvirke Trumps sjanser, mener Snoen. Ikke minst den økonomiske utviklingen de kommende åra, som Biden vil få æren - eller skylda - for.

- Skal vi sette et tall på det, har Trump kanskje en 10 til 15 prosents sjanse til å bli valgt i 2024. Han vil på ingen måte være favoritt, men det kan ikke sees bort ifra.

Det er imidlertid ikke gitt at Trump selv ønsker å stille, mener han.

- Det virker som om Trump trives veldig godt med å være kandidat. Han trives ikke godt med å være president. Han må ville det selv. Det er også et usikkerhetsmoment.

Rett i strupen

Snoen stiller seg bak Mjelde når det kommer til Florida-guvernør Ron DeSantis. Mange republikanere er ute etter en kandidat som i stor grad viderefører Trumps politikk, men som «oppfører seg mer normalt», mener han.

- Det er der DeSantis kommer inn. Han er ikke en veldig karismatisk politiker.

Andre mener på sin side at Trumps ukonvensjonelle væremåte er hans største styrke.

- Jeg mener at de tar feil. Det er Trumps stil som gjorde at han tapte valget sist. Men det er en utbredt holdning blant republikanere at de trenger denne «rett-i-strupen-på-demokratene»-stilen. Da kan det bli en annen enn DeSantis, for han har ikke det temperamentet.

To hovedproblemer

Trump har skapt flere problemer for både Norge, Vesten og verdenssamfunnet, mener Snoen - hovedsakelig på to områder.

- Det ene er sikkerhetspolitikken, hvor han er uberegnelig og svekker amerikanske sikkerhetsgarantier overfor sine allierte, sier han.

Dette skaper ustabilitet i møte med både Kina og Russland, mener han.

- Det andre er handelskrigen han satte i gang. Først og fremst mot Kina, men også mot mange andre land, inkludert EU og Norge. Den var skadelig da, og begge disse tingene vil være enda sterkere hvis han kommer tilbake.

- KAN IKKE UTELUKKES: Et Trump-comeback er ikke umulig, mener USA-ekspert Jan Arild Snoen - hvis Trump selv vil. Foto: Tore Sætre
- KAN IKKE UTELUKKES: Et Trump-comeback er ikke umulig, mener USA-ekspert Jan Arild Snoen - hvis Trump selv vil. Foto: Tore Sætre Vis mer

- Kapitulasjon

Skulle Trump gjøre comeback, vil det skape enda sterkere internasjonal usikkerhet, mener han.

- Det betyr at både Norge og Europa vil måtte se seg om etter andre måter å ordne sikkerheten på. For noen land vil det være en tilnærming til Russland, altså en kapitulasjon, fordi de ikke er sterke nok uten USA, sier han, og konkluderer:

- Russland ville være sterkt tjent med dette, og det vet russerne. Det er derfor de alltid har støttet Trump.

Snoen er ikke overrasket over at litt flere menn enn kvinner er positive til Trump. Dette gjelder høyrepopulisme «alle steder, uten unntak», mener han.

- Ikke veldig imponert

Den mest Trump-vennlige gruppen i Dagbladets undersøkelse er personer med utdannelse opp til videregående skole, hvor åtte prosent svarer «positivt».

De mest negative er dem med høy universitets- eller høyskoleutdannelse, og dem med utdannelse opp til grunnskolenivå, hvor henholdsvis 94 og 95 prosent svarer «negativt».

- Frykten er helt klart begrunnet, og svaret i undersøkelsen kommer jo etter fire år med Trump.

Det skriver USA-ekspert Hilde Restad, førsteamanuensis i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole, i en e-post til Dagbladet.

- IKKE VELDIG IMPONERT: USA-ekspert Hilde Restad er enig med det norske folks dom over Trump. Her med Eirik Bergesen og Thor Steinhovden under TV 2s valgdekning i fjor. Foto: Foto: Robert Reinlund / TV 2 / NTB
- IKKE VELDIG IMPONERT: USA-ekspert Hilde Restad er enig med det norske folks dom over Trump. Her med Eirik Bergesen og Thor Steinhovden under TV 2s valgdekning i fjor. Foto: Foto: Robert Reinlund / TV 2 / NTB Vis mer

- Altså var ikke nordmenn så veldig imponert over det de så. Jeg antar at det betyr at nordmenn som bevitnet Trumps hatefulle retorikk mot kvinner og minoriteter, hans hasardspill med utenrikspolitikk - for eksempel hans vinglete holdning til NATO, som jo Norge er meget avhengig av - mener det ikke ville være bra for USA eller Norge å prøve det på nytt. Og det er jeg enig i.

- Hvorfor er det norske folk – som ellers er uenige om mangt – så samlet i dette synet, tror du?

- Jeg skal ikke mene så mye om norsk opinion, da jeg ikke forsker på dette. Men ett aspekt her kan jo være at vi ikke har et høyreradikalt medieunivers i Norge, slik de har i USA, og at vi dermed ikke har en betydelig del av befolkningen som eksisterer i en alternativ virkelighet der alt Trump sier er genialt.

- Splittelse innad i USA

En annen faktor som kan ha bidratt til den lave støtten i den norske befolkningen, mener Restad, er at det politiske spektrumet i Norge jevnt over ligger til venstre for det amerikanske.

Hun framholder også at den norske høyresiden er mer moderat enn den amerikanske, og at relativt få framtredende personer i norsk offentlighet har gitt uttalt støtte til Trump.

En ny periode med Trump - eller en «tilsvarende politiker» - vil kunne få omfattende konsekvenser, mener Restad.

- Hvis det innebærer usikkerhet rundt USAs sikkerhetsallianser, tilbakeslag for kampen mot klimaendringer og ikke minst større splittelse innad i USA mellom ulike grupper, vil dette være høyst destabiliserende både internt i USA og internasjonalt.

- Vi får se

Hun vurderer imidlertid ikke sjansene for et Trump-comeback som veldig høye.

- Jeg anser ikke det for så veldig sannsynlig, gitt hans alder og ikke minst gitt at andre i partiet nok ønsker å komme opp og fram i neste presidentkandidatrunde, men vi har jo lært ikke å ta noe for gitt når det kommer til Trump. Så vi får se.

Mange ser ut til å ønske å posisjonere seg som Trumps arvtaker, mener Restad. Hvor dypt det stikker, er en annen sak.

- Det er nok en del partifigurer, som for eksempel Nikki Haley (tidligere FN-ambassadør or USA og tidligere guvernør i Sør-Carolina, red.anm.), som bruker Trump for å innynde seg hos basen hans, uten at det betyr at det stikker så veldig dypt.

Dagbladets sommerundersøkelse ble gjennomført av Ipsos på nett i tidsrommet 14. til 24. juni. Det ble gjennomført 1008 intervjuer med personer over 18 år.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer