Knusende kritikk av Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelps mangeårige hjelpearbeid i Sør-Sudan får knusende kritikk i en fersk rapport som er laget for UD. Organisasjonen anklages for misbruk av nødhjelpsmidler, manglende styring samt for å holde liv i krigen med sin aktive støtte til SPLA-geriljaen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske myndigheter har siden begynnelsen av 1980-tallet gitt over 800 millioner kroner i nødhjelp og bistand til Sudan, og mesteparten av dette er kanalisert gjennom Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp.

Etter det NTB erfarer er den kritiske evalueringsrapporten en sterkt medvirkende årsak til det besøket utviklings- og menneskerettsminister Hilde Frafjord Johnson nå gjennomfører i Kenya og Sudan.

Norsk Folkehjelp anklages i rapporten for å være mer opptatt av å hjelpe SPLA-geriljaen enn sivilbefolkningen i Sør-Sudan.

Forsyner SPLA

Ifølge rapporten har Norsk Folkehjelp forsynt SPLAs soldater med mat, stilt hus og biler til disposisjon, opprettet skoler for SPLA-offiserers barn, Organisasjonen anklages for å ha vært mer opptatt av å gi legehjelp til sårede soldater ved fronten enn til sivile.

- Å opprette feltsykehus nær fronten er noe man gjør om man først og fremst er opptatt av opprørernes militære framsteg, heter det i rapporten.

- Mange kilder, også innen Norsk Folkehjelp, bekrefter at nødhjelp er blitt benyttet til å fø SPLA-soldatene, heter det videre.

En kilde i Norsk Folkehjelp sier da også rett ut til forfatterne av rapporten at mat til tider har vært militært viktigere for SPLA enn våpen.

Organisasjonen anklages også for å ha bidratt med transport og kommunikasjon til SPLA, og for å ha tillatt SPLA å selge nødhjelpsforsyninger for å skaffe ressurser til kjøp av våpen og ammunisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elendig styring

Det danske konsulentselskapet COWI har tidligere laget en rekke evalueringsrapporter på oppdrag fra norsk UD. De færreste har vært så nådeløst kritiske.

Norsk Folkehjelp anklages for manglende prosjektstyring og høyst mangelfull kontroll med pengebruken. Nok en gang trekkes organisasjonens lojalitetsforhold til SPLA fram.

- De nære bånd Norsk Folkehjelp har med SPLA/M gjør effektiv overvåkning og kontroll problematisk, heter det.

Ført bak lyset

UD-rapporten stiller også store spørsmål ved Norsk Folkehjelps rosenrøde rapportering til givere og media, og viser til at organisasjonens rapporter ved nærmere ettersyn har vist seg å være unøyaktige og fulle av gale opplysninger.

- Norsk Folkehjelps kontroll over ressursene har vært elendig, heter det, noe som ifølge rapporten både har redusert effektiviteten og effekten av arbeidet.

Organisasjonens hjelpearbeid i Sør-Sudan ledes fra Nairobi-kontoret, der det har vært særdeles turbulente tilstander. To av lederne ble sparket på mindre enn ett år, og millionunderskudd, anklager om korrupsjon og bitre personalkonflikter har de siste årene bidratt til at både UD og andre givere har skrudd igjen pengekranen.

Norsk Folkehjelp har gjentatte ganger proklamert opprydding, og det er trolig framgangen i dette arbeidet Frafjord Johnson nå ønsker å undersøke.

Bidrar til krig

Selv om Norsk Folkehjelp uten sammenlikning kommer verst ut i evalueringen av den norske Sudan-hjelpen, må også Kirkens Nødhjelp tåle kritikk for deler av sin virksomhet.

Også UD får gjennomgå for mangel på en helhetlig norsk Sudan-politikk, der hjelpen mer aktivt brukes for å få slutt på den blodige borgerkrigen som har kostet 1,5 millioner mennesker livet.

Alle de norske aktørene anklages oppsiktsvekkende nok for å ha bidratt til å øke fiendskapen mellom de ulike gruppene i Sudan, både ved sin aktive støtte til partene og ved sitt blotte nærvær i enkelte områder.

UD anklages samtidig for å ha skapt forvirring eller i verste fall bidratt til å undergrave og avspore den pågående fredsprosessen i Sudan i 1994, ved sitt mislykkede forsøk på å opprette en hemmelig Oslo-kanal.

(NTB)