Knuser mytene

Boka «Strengt hemmelig» som utkommer i dag, viser at selv de tyngste dørene til de hemmeligste arkivene har måttet gi etter for kravet om offentlig innsyn. - Norge er det første landet i verden som har stilt sine etterretningsarkiver til disposisjon, sier historikeren Arnfinn Moland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag utgir han sammen med Olav Riste boka «Strengt hemmelig» om norsk etterretningstjeneste 1945- 70. Boka er et bestillingsverk fra Forsvarsdepartementet. Bare for noen år siden ble det stilt spørsmål om en slik bok kunne la seg realisere, ikke bare på grunn kravet til hemmelighold, men også fordi det var skapt inntrykk av at arkivene etter Forsvarets etterretningstjeneste var makulert.

- Men det er nok en av de mange mytene som har vært spunnet om E-tjensten, sier Arnfinn Moland til Dagbladet.

Avliver myter

Et av de viktigste formålene med boka har vært å avlive de mange ryktene og ville historiene som har vært spunnet om E-tjenesten og dens leder gjennom 20 år, Vilhelm Evang. Forutsetningen har vært at vi fikk fri adgang til arkivene, noe vi også har fått, opplyser Moland.

- At boka er blitt skrevet på basis av full tilgang til alle kilder i E-staben og andre relevante arkiver, er det som vil vekke mest oppsikt, sier han.

Fullt innsyn

Ifølge Moland er E-tjenestens åpenhet et resultat av den politiske oppvasken om de hemmelige tjenestene som blant annet førte til nedsettelse av Lund-kommisjonen. I dag framstår Norge som et foregangsland når det gjelder innsyn i hemmelige arkiver, hever Moland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Norge må være det eneste landet i verden som har stilt sine arkiver til disposisjon. Åpenheten her er uten sammenlikning større enn i noe annet europeisk land, og også større enn i USA. Vi kunne blant annet ikke ha skrevet om det omfattende samarbeidet med USA om vi hadde måttet basert oss på amerikanske kilder, sier Moland.

Vil bli stående

Moland er overbevist om at E-tjenesten har gitt dem uforbeholden adgang til kildematerialet og tror ikke noe er gjemt unna av frykt for at det ikke tåler dagens lys. Derfor vil konklusjonene i boka i hovedsak også bli stående for seinere etterprøving, tror han.

- Vi er sikre på at ikke noe er holdt tilbake for oss. Derfor vil trolig heller ikke hovedtrekkene bli rokket ved, selv om seinere forskning vil utfylle bildet, sier han.