Knust mor: - Vi kommer til å flytte

Det kan koste Hege (32) 8000 kroner å stå stille framfor byggeplassen der vindmøllene skal stå. - Det er litt pinlig, forteller hun.

- FLYTTER: For Hege (32) og flere andre på Frøya i Sør-Trøndelag, er kampen mot vindmøller også en kamp for hjemstedet deres. Video: Emilie Rydning og Steinar Suvatne / Dagbladet Vis mer

FRØYA (Dagbladet): På øysamfunnet Frøya, er befolkningen splittet.

Fra 2005 og fram til i dag har motstanden mot vindmøllene som skal plasseres på øya vokst.

Hege Jeanette Berg (32) har bodd her hele livet. Men snart er det kanskje slutt. Innen vindmøllene ruver over det flate landskapet hun alltid har elsket, har Hege Berg for lengst forlatt hjemstedet for godt.

- Jeg har bodd her hele livet, jeg elsker denne øya, men jeg kommer ikke til å bli boende et sted hvor lokalbefolkningen overkjøres. Jeg og min familie kommer til å flytte.

Hun pauser mens regnet trommer hardt på hetta hennes. Det er grått, kaldt og nitrist seinsommervær på Frøya.

- Mange kommer til å flytte. Øya vår kommer til å bli ødelagt av vindmøllene.

Bøter

Hun har en sønn på ni år, og fylles med sorg over tanken på at han aldri skal få oppleve Frøya slik hun selv gjorde som barn.

- På Frøya vokser vi alle opp med en veldig tilgjengelig natur like utenfor døra, vi bruker naturen mye - til å fiske eller gå tur. Landskapet er en del av oss som bor her. Vi er tett knytta til øya vår, sier Berg.

Hun står ikke stille. I taktfast tempo beveger hun føttene fram og tilbake, med bitte små steg. Det minner om et dansemaraton - én fot er alltid i bevegelse.

Det er ikke fordi Hege Berg er rastløs eller nervøs. Men det øyeblikket hun står stille der hun er nå, like utenfor porten til byggeplassen hvor vindmøllene skal opp, bryter Berg loven.

- Det er oppholdsforbud her. Egentlig er det litt pinlig, for det kan vanke 8000 kroner i bot til alle som oppholder seg her permanent. Man kan ferdes, men ikke bare være her. Så lenge beina går, kan jeg si at jeg ferdes, sier hun og snur seg mot den enorme stålporten.

Markup added.

Da Dagbladet ankom stedet med Hege Berg var porten åpen. Innen bilen var parkert, var den lukket, med digre kjettinger og hengelås. Noen følger med, men tilsynelatende er anlegget nærmest tomt.

Prisen for grønn energi

Bak porten er månelandskapet i ferd med å ta form. I det som er noen av de mest populære turløypene på Frøya, skal 14 vindmøller på 180 meter installeres. På andres sida av veien er protestene hengt, spikret og malt så alle kan se.

Mange på Frøya er mot vindmøllene nå, men en gang i tida lød pipa en annen. I 2005, da Berg først ble engasjert i saken, var det marginalt flertall for vindmøller på øya etter folkeavstemning.

Endret økonomi

På rådhuset, noen kilometer nærmere tunnelen til fastlandet, forklarer varaordfører Pål Terje Bekken (Ap) at økonomiske insentiver var avgjørende for at kommunen i 2005 signerte en avtale med utbygger.

- Vi fikk skissert en engangsutbetaling på 11 millioner kroner. Og i 2005, da Frøya sto på Robek-lista, var dét mye penger i kommunekassa.

Bekken er én av tre i dagens kommunestyre som også var folkevalgt den gang.

PROTESTER: Sinnet mot vindmøllene er tydelig på Frøya. Foto: Emilie Rydning / Dagbladet
PROTESTER: Sinnet mot vindmøllene er tydelig på Frøya. Foto: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

- Det var også ei tid da vi tenkte på det grønne skiftet og på bærekraftig økonomi, legger han til.

- Mest høylytt

Det er ikke bare kampen mot vindmøllene som forandrer Frøya. Øysamfunnet er i det hele tatt en annen plass nå enn i 2005, forteller Bekken.

Oppdrettsnæringa har snudd opp ned på kommuneøkonomien og Frøya fikk i 2018 utbetalt 103 millioner kroner fra Havbruksfondet.

Plutselig virker de 11 millionene fra 2005-avtalen som småpenger.

- Folketallet har økt og vi har med tida fått mer kunnskap om vindkraft. For mange koster vindmøllene nå mer enn de smaker, sier Bekken.

Han tror likevel at motstanderne ikke nødvendigvis representerer flertallet på øya.

- Men de er mest engasjert og mest høylytt. De blir lagt merke til.

Grønn framtid

Hege Berg mener prosessen rundt vindmøllene har vært dårlig, at naturen på øya selges og lokalbefolkninga ofres.

- Vi ba om ny folkeavstemning i 2012, for da var det kommet mer informasjon på bordet. Men det fikk vi ikke. Jeg tror flertallet hadde sagt nei i 2012, og da hadde jeg ikke behøvd å stå her i dag, sier Berg mens regnet øser ned.

- Vindmøller skal lage grønn energi, og være en del av den bærekraftige løsningen?

- Se på prisen vi betaler, sier hun og strekker armen inn mot porten med den digre hengelåsen.

- Se hvordan øya vår blir seende ut. Vi ofrer naturen og fuglene, vi kommer til å miste turisme og folk flytter. Er da disse vindmøllene egentlig så grønne, likevel?