Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Knuts lange dag for fred

Etter å ha vært i verdens sentrum en hel dag kom prestesønnen fra Søndre Land hjem til kona Ellen Sofie ved halv tolv-tida - trett, men fornøyd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GARDERMOEN/OSLO (Dagbladet)- Jeg er, og det må man være, personlig engasjert. Da er det hyggelig at man får til noe, sier utenriksministeren til Dagbladet.

Etter kun fem timers søvn, våkner utenriksministeren litt seinere enn vanlig. Klokka kvart over seks titter han ut av vinduet og registrerer at snøen laver ned.

- Så ringte BBC for å få noen kommentarer før møtet, men været så sannelig ikke bra ut. Det hadde ikke vært noe særlig om møtet ble avlyst på grunn av været, sier Vollebæk.

Møtet kan begynne!

Klokka tolv minutter over ni ramler snøen fortsatt ned på Gardermoen militære flystasjon. På enden av flytrappa står en morgenblid norsk minister. USAs utenriksminister Madeleine Albright forserer trappene hurtig og gjemmer seg under Vollebæks paraply. Noen raske hilsninger og Albright forsvinner i retning Radisson SAS Airport Hotel på Gardermoen.

Rundt 20 minutter seinere slår Vollebæk opp paraplyen igjen - denne gang er det Russlands utenriksminister Igor Ivanov som strekker ut hånda.

Alle er på plass - toppmøtet kan begynne.

53-åringen fra Søndre Land er vant med pressefolk. I dag er det 300 av dem. Mens utenriksministrene fra stormaktene sitter rundt et forhandlingsbord bak lukkede dører, sitter verten på rom 659 uten å vite hva hans gjester snakker om. Det går to timer. Tre. Så fire. Hele verdens øyne er rettet mot Gardermoen. Vollebæk er ikke nervøs og tolker uthalingen positivt. Han lar gjestene diskutere i fred.

- Jeg fikk beskjed etterpå hva de snakket om. Jeg hadde nok å gjøre mens jeg ventet. Det er mye papirer å gå gjennom, diskusjoner om innspillene vi skal komme med, forklarer utenriksministeren.

Ikke tid

Døra går opp til forhandlingsrommet, gjestene har spist opp alle rundstykkene og diskutert seg ferdig - for denne gangen. Vollebæk blir informert om samtalene.

Han konkluderer:

- Det ble gjort et godt stykke arbeid. Jeg er ikke enig at det ikke kom noe ut av møtet. De hadde en gjennomgang av en rekke konkrete spørsmål. Begge to sa også til meg etterpå at møtet hadde vært bra. Et nyttig møte, mener nå jeg.

Knut Vollebæk var den første ministeren fra et NATO-land som besøkte Moskva etter at krigen brøt ut. Han er den første som klarer å samle stormaktene etter krigsutbruddet og er nå en av dem som leder den diplomatiske offensiven for å få til fred på Balkan. Og det er Vollebæks tillit og fortrolighet hos begge parter som har tent fredshåpet.

- Det må vel kjennes litt godt for diplomaten Vollebæk?

- Jeg er glad for at begge svarte ja da jeg spurte, og jeg er glad for at de begge mener møtet har vært nyttig. Min personlige rolle i dette er ikke så viktig. Det er en kombinasjon av mitt verv som OSSE-formann og personlig engasjement som driver meg.

Sunt?

Klokka 14.15 forsvinner russeren Ivanov mot Oslo for å spise med Kjell Magne Bondevik. Vollebæk reiser seg opp fra sofaen og tusler mot heisen for å møte den amerikanske utenriksministeren. De inntar en sein lunsj. Atmosfæren er god, men så kommer beskjeden:

- Midt under møtet med meg kom meldingen om at serberne hadde gått inn i Albania. Albright reagerte med forferdelse. Det var dette vi begge fryktet, forklarer Vollebæk overfor Dagbladet.

Så forlater Madeleine Albright Norge. Vollebæk trekker seg tilbake. Han slipper Dagbladet innenfor hotelldøra. Smiler. Livvaktene, spesialtrente POT-medarbeidere, følger nøye med en hver bevegelse. Rundt bordet sitter ministerens nærmeste krets. Mobiltelefoner ringer. Vollebæk spør om råd. Det flyter med papirer på bordet.

Noen minutter over sju kommer Igor Ivanov tilbake til «fredshotellet». Vollebæk får snakke noen minutter med sin russiske kollega. Sammen holder de en pressekonferanse. De tar rundt hverandre og smiler bredt.

Vollebæk er seint ute. Han har ikke tid til å go'snakke med pressefolk. Sammen med pressetalsmann Ingvar Havnen springer han ut i den skuddsikre limousinen. Med politieskorte og blålys bærer det ned til «Holmgang»-redaksjonen i TV2, så opp til «Redaksjon 21» i NRK. Det gjenstår bare ett intervju med britiske BBC.

Med antydninger til røde ringer rundt øynene snakker han engasjert om hvordan Milosevic ikke vil høre på NATO.

Ti minutter på halv tolv er han hjemme.

- Jeg kan jo ikke si at jeg ikke gidder mer, sier Vollebæk.