OLJEFONDET: Administrerende direktør Yngve Slyngstad i Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, da han presenterte resultatene for første kvartal i år.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
OLJEFONDET: Administrerende direktør Yngve Slyngstad i Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, da han presenterte resultatene for første kvartal i år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Soya

Knyttes til avskoging og svartebørshandel med sprøytegift. Eies av Oljefondet, DNB og Storebrand

Et stort brasiliansk soyaselskap som knyttes til alvorlig miljøkriminalitet i en ny rapport, eies av Oljefondet og av flere av Norges største banker.

Dagbladet avdekket forrige uke innholdet i en rapport om de tre brasilianske soyaselskapene Caramuru, Selecta og Imcopa. De tre selskapene leverer soya til flere av Norges aller største oppdretts- og fiskefôrselskaper.

I rapporten kommer det fram at leverandørene deres knyttes til slaveliknende arbeidsforhold, voldelige konflikter om landområder, ulovlig avskoging, bruk av ulovlige sprøytemidler, soya dyrket på urfolksterritorier og landområder gitt til jordløse.

Avsløringene har slått ned som ei bombe blant norske oppdrettsgiganter – der flere selskaper har varslet full gjennomgang av, og mulig oppsigelse av, sine leverandøravtaler.

Men leverandøravtalene til noen av Norges fremste fiskeselskaper er ikke de eneste norske sporene til den kontroversielle brasilianske soyabransjen. For på eiersiden i det brasilianske selskapet Selecta finnes flere av Norges største banker.

EIER: På eiersiden i selskapet som eier Selecta finnes både Oljefondet, DNB, Handelsbanken, KLP, Storebrand og også Danske Bank. Her konsernsjef i DNB, Rune Bjerke.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
EIER: På eiersiden i selskapet som eier Selecta finnes både Oljefondet, DNB, Handelsbanken, KLP, Storebrand og også Danske Bank. Her konsernsjef i DNB, Rune Bjerke. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Over 200 millioner

Selecta ble i fjor kjøpt av det børsnoterte sørkoreanske selskapet CJ CheilJedang Corp.

På eiersiden i CJ finnes både Oljefondet, DNB, Handelsbanken, KLP, Storebrand og også Danske Bank.

Bankenes investeringer er ikke veldig store – til sammen utgjør andelene til DNB, Handelsbanken, Storebrand, KLP og Danske Bank 12,5 millioner kroner.

Oljefondet har andeler for snaut 211 millioner i CJ CheilJedang – noe som tilsvarer en eierandel på 0,69 prosent.

Andelene er også i stor grad gjennom såkalte indeksfond – der investeringsbeløpene kontinuerlig endrer seg, avhengig av hvor mange andeler fondenes kunder kjøper.

Grove funn

Selecta og konkurrenten Caramuru kjøpte i 2016 og 2017 bønner av en produsent som har innrømmet okkupasjon av land i bosettingen Upper Juruena, ifølge rapporten. Upper Juruena er et av flere områder staten har gitt til jordløse under den nasjonale jordreformen. Ved hjelp av en tredjepart har småbøndene blitt presset vekk fra jorda si til fordel for soyaplantasjer.

Selecta har ifølge rapporten også kjøpt soyabønner av produsenter som er anklaget for å bruke illegale sprøytemidler kjøpt på svartebørsen, og som er under etterforsking for miljøkriminalitet.

Rapporten hevder også at de to i ulike perioder har kjøpt soyabønner fra en leverandør som er bøtelagt av miljødirektoratet både for avskoging og for å plante soya på et område som har vært svartelistet siden 2004.

KRITISK: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener de norske bankene bør vurdere investeringene i Selectas eier. Foto: Renate Madsen
KRITISK: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener de norske bankene bør vurdere investeringene i Selectas eier. Foto: Renate Madsen Vis mer

Krass kritikk

Det er Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, sammen med journalistorganisasjonen Reporter Brasil, som står bak rapporten der de grove funnene framkommer.

Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise er svært kritisk til at flere av Norges største finansinstitusjoner har eierindustrier i brasiliansk soyaindustri.

- Den søramerikanske soyaindustrien er en versting innen den globale landbrukssektoren. Vi snakker om en av de største drivkreftene bak avskoging og verdens største forbruker av sprøytemiddel. Soyaindustrien er også en sektor preget av voldelige og i noen tilfeller dødelige landkonflikter, sier Bakken Riise til Dagbladet.

Hun mener investeringene til Oljefondet og de store finansinstitusjonene er urovekkende. Hun retter spesielt en pekefinger mot Storebrand, som tidligere har trukket seg ut av palmeoljeaktører på grunn av industriens grove miljøovergrep.

- Som en av de ledende aktørene innen bærekraftig finans bør Storebrand, på samme måte de har gjort på palmeolje, gjøre en grundig vurdering av sine investeringer i CJ Cheil Jedang Corp. Storebrand har tidligere begrunnet uttrekk fra palmeolje produsert i Sørøst-Asia fordi den er spesielt lite bærekraftig. Det samme bør vurderes for investeringer, direkte eller indirekte, i soyaindustrien i Sør-Amerika, sier Bakken Riise.

- Vi vil ikke at vår framtidige pensjon skal dannes på grunnlag av en etisk og miljømessig versting. Vi anbefaler derfor også Oljefondet til å trekke linjer til arbeidet gjort rundt palmeolje og gjøre en grundig analyse og en vurdering av uttrekk fra selskaper som er involvert i soyaindustrien i Sør-Amerika. Som en start må oljefondet se nærmere på sine investeringer i CJ Cheil Jedang Corp, sier Anja Bakken Riise.

VIL HA KLARHET: - Dersom funnene i rapporten stemmer, ser vi svært alvorlig på dette, sier Matthew Smith, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, til Dagbladet. Foto: Bård Gudim / Storebrand
VIL HA KLARHET: - Dersom funnene i rapporten stemmer, ser vi svært alvorlig på dette, sier Matthew Smith, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, til Dagbladet. Foto: Bård Gudim / Storebrand Vis mer

- Svært alvorlig

- Dersom funnene i rapporten stemmer, ser vi svært alvorlig på dette, sier Matthew Smith, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, til Dagbladet.

- Vi kjenner til utfordringene med soyaproduksjon i Sør-Amerika og stiller tydelige krav til selskapene vi investerer i. Storebrand jobber derfor sammen med andre internasjonale investorer gjennom FNs Principles for Responsible Investments (UN PRI) i en arbeidsgruppe på soya for å adressere problemene rapporten belyser. Vi tror at dette initiativet vil bidra til å sette krav til industrien og sette søkelyset på utfordringene ved soyaproduksjon. For det andre vil vi berømme Regnskogfondet og FIVH som setter søkelyset på slike alvorlige brudd.

- Ønsker dere å gå ut av Selectas eier på grunn av det som kommer fram?

- Vi må få klarhet i dette og vil nå grundig kartlegge hva som har skjedd, ved å henvende oss til vår dataleverandør eller ta direkte kontakt med selskapet. Vi har allerede utelukket 204 selskaper fra våre investeringer fordi de ikke har oppfylt kravene til vår standard, som er en av finansbransjens strengeste. Når det er sagt er det viktigste for oss ikke nødvendigvis å alltid ekskludere selskaper, men å prøve å påvirke for å få til en endring, sier Smith.

Han svarer slik på appellen fra Framtiden i våre hender:

- Som Framtiden i våre hender nevner, var Storebrand tidlig ute med å ta et standpunkt på palmeolje og har utelukket 13 selskaper siden 2013 på bakgrunn av dette. Det nytter ikke å drive med langsiktig pensjon, som er vår kjernevirksomhet, hvis vi ikke har en bærekraftig klode å bo på. Storebrand har en helhetlig tilnærming til tropisk avskoging. Vi ser at det er flere årsaker enn palmeolje til avskoging, som for eksempel soyaproduksjon og kvegdrift. Vi jobber systematisk for å utelukke selskaper som ikke opererer på en bærekraftig måte og investere mer i de beste bedriftene. Det har vi gjort siden 1995 og det skal vi også fortsette med framover. Hvilken metode som er best egnet - utelukkelse, dialog og/eller stemmegivning på generalforsamlinger, vil variere fra sak til sak.

Kan være i strid

Marte Siri Storaker, rådgiver ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, sier til Dagbladet at de vil gå nøye gjennom rapporten.

- Vi har ikke sett rapporten, men på generelt grunnlag kan vi si at rapporter som denne er viktige for å få fram informasjon om enkeltselskaper. Når vi får tilgang til rapporten vil vi gjennomgå informasjonen. KLP har som mål å utøve aktivt eierskap. Det betyr at vi først og fremst ønsker å påvirke de selskapene vi mener ikke har en ansvarlig drift til å endre praksis.

GÅ IGJENNOM: Marte Siri Storaker i KLP sier de vil gå igjennom rapporten om soyaselskapene i Brasil. Foto: KLP
GÅ IGJENNOM: Marte Siri Storaker i KLP sier de vil gå igjennom rapporten om soyaselskapene i Brasil. Foto: KLP Vis mer

- Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, sier det er «urovekkende» at store norske investeringer er inne på eiersiden i Selecta. Hva tenker dere om den kritikken?

- KLP har som indeksforvalter investert i over 6000 selskaper i mange bransjer i mange land. Det gjør at vi risikerer å investere i selskaper som ikke tilfredsstiller vår standard. Det er vi klar over, og derfor er det også et løpende arbeid å følge opp disse investeringene.

Jannicke Scheele, sjef for ansvarlige investeringer i DNB, sier avsløringene om Selecta kan være i strid med DNBs standard for ansvarlige investeringer.

- Påstandene om grov kriminalitet knyttet til produksjon av soya tar vi meget alvorlig. Dette kan potensielt være i strid med DNB sin standard for ansvarlige investeringer og på sikt føre til eksklusjon, sier Scheele til Dagbladet.

REAGERER: Jannicke Scheele, sjef for ansvarlige investeringer i DNB, sier avsløringene om Selecta kan være i strid med DNBs standard for ansvarlige investeringer. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB
REAGERER: Jannicke Scheele, sjef for ansvarlige investeringer i DNB, sier avsløringene om Selecta kan være i strid med DNBs standard for ansvarlige investeringer. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB Vis mer

- Selecta ble kjøpt av det brede koreanske konglomeratet CJ Cheil Jedang Corp i august fjor og utgjør i underkant av fem prosent av konglomeratets verdi. Ingen av DNB Asset Managements fond er investert i Selecta og ingen av DNB Asset Managements aktive fond eier aksjer i CJ Cheil Jedang Corp. Indeksfondet DNB Global Emerging Markets Indeks har imidlertid en post som utgjør 0,07 % av fondet (en eierandel i selskapet på 0,001 %). Vi følger vanlig metode ved slike hendelser som er å gjøre en vurdering av fakta, for så å påvirke selskapet til å rette opp eventuelle misforhold. I tillegg har vi jobbet med slike problemstillinger på bred basis i lengre tid gjennom investorsamarbeid og dialoger med fokus på ansvarlig palmeolje og soyaoljeproduksjon, ansvarlig leverandørkjede i emerging markets og ansvarlig skogforvaltning.

Marthe Skaar, presseansvarlig i Oljefondet, sier de tidligere har solgt seg ut av ett soyaselskap – men at det er siste utvei. Hun skriver i en e-post:

FØLGER NØYE: Presseansvarlig Marthe Skaar i Oljefondet sier fondet er tydelige på sine krav om avskoging. Foto: Oljefondet
FØLGER NØYE: Presseansvarlig Marthe Skaar i Oljefondet sier fondet er tydelige på sine krav om avskoging. Foto: Oljefondet Vis mer

- Avskoging er et tema fondet har fulgt opp over mange år og vi har tydelige forventninger til selskapene vi er investert i om klimarisiko og avskoging. Vi begynte med å se på avskoging knyttet til palmeoljeproduksjon i 2012. I 2017 utvidet vi arbeidet til soyaproduksjon. Som et ledd i dette arbeidet har vi hatt dialog med investorer og selskaper som har leverandørkjeder for soya og med tilknytning til Brasil, skriver Skaar.

- Vi forventer selvsagt at selskapene vi er investert, inkludert deres datterselskaper, forholder seg til lokale lover og regler. Selskaper bør følge med på hvorvidt deres leverandører har en god praksis for å unngå avskoging og at de følger anerkjente og robuste sertifiseringssystemer for bærekraftig bruk av skogen. Vi har hatt en god dialog med blant annet Regnskogfondet om problemstillinger knyttet til avskoging de siste åra. Vi er ikke tidligere kjent med disse anklagene, og vi setter pris på relevant informasjon om selskapene vi er investert i og deres datterselskaper. I 2017 solgte vi oss ut av ett soyaselskap som vi mener ikke produserer bærekraftig, men nedsalg for å redusere eksponering mot uakseptabel atferd er ofte siste utvei etter at andre tiltak er vurdert.

Har notert seg oppslagene

Øystein Schmidt, pressesjef i Danske Bank Norge, sier til Dagbladet at de har merket seg oppslagene om Selecta.

NOTERT SEG: Øystein Schmidt, pressesjef i Danske Bank Norge sier de har merket seg oppslagene om Selecta. Foto: Danske Bank
NOTERT SEG: Øystein Schmidt, pressesjef i Danske Bank Norge sier de har merket seg oppslagene om Selecta. Foto: Danske Bank Vis mer

- Danske Bank har strenge og tydelige retningslinjer med hensyn til hvilke investeringer vi gjør. Det er et krav at de selskapene vi har interesser i skal operere i tråd med internasjonale prinsipper knyttet til miljø, arbeids- og menneskerettigheter samt antikorrupsjon, sier Schmidt.

- Det er en integrert del av vår investeringsprosess grundig å analysere hvordan selskapene vi ser på håndterer ulike elementer innen miljø- og klimamessige spørsmål, så vel som god selskapsledelse og sosiale forhold. Som et ledd i dette lytter vi til alle de kilder som kan gi oss nyttig og god innsikt og informasjon og vi har således definitivt notert oss den siste tids dekning av Selecta-saken. Det bør også legges til at våre investeringer i dette tilfellet – som for øvrig er meget beskjedne – er via et såkalt indeksfond som CJ Cheil Jedang Corp. er en del av. Vi har følgelig ikke aktivt plukket selskapet som spesifikk investering.

Lars Sæthre, kommunikasjonsdirektør i Handelsbanken, skriver i en e-post at de ser alvorlig på det som kommer fram i rapporten.

- Vi ser alvorlig på de anklagene som er kommet i rapporten fra Regnskogfondet. Vi er også bevisste de bærekraftsutfordringene som finnes knyttet til soyaproduksjon i Brasil. Derfor har vi som eier deltatt i to investorinitiativ på området; Cerrado Manifesto Statement of Support, som er et opprop sammen med investorer og selskap for å stoppe hogst av tømmer i Cerrado, et område som er utsatt for soyaproduksjonen. Vi også nylig gått med i en arbeidsgruppe - PRI-Ceres investor working group on sustainable soy - der vi kommer til å være med og føre dialog med selskap for bedre transparens og håndtering av bærekraftsrisiko, som for eksempel avskoging og arbeidsforhold hos soyaprodusenter, skriver Sæthre.

ALVORLIG: Kommunikasjonsdirektør Lars Sæthre i Handelsbanken sier de er bevisst på de utfordringene soyaindustrien i Brasil har. Foto: Bård Gudim / Handelsbanken
ALVORLIG: Kommunikasjonsdirektør Lars Sæthre i Handelsbanken sier de er bevisst på de utfordringene soyaindustrien i Brasil har. Foto: Bård Gudim / Handelsbanken Vis mer

Han presiserer følgende om hvordan investeringsfondene fungerer:

- Å forvalte kundenes penger på en ansvarlig måte, er viktig for oss i Handelsbanken. Derfor ønsker vi alle spørsmål og interesse rundt dette velkommen. Vi gleder oss over at kundene har våknet og prioriterer ansvarlig forvaltning på en helt annen måte enn for bare to år siden. Vi ser blant annet at kundene setter pris på at vi var først i Norge med å tilby svanemerket fond, sier Sæthre i Handelsbanken.

Forskjell på fond

- Når det gjelder den konkrete saken, er det viktig å skjønne forskjell på indeksfond og aktivt forvaltede fond. Indeksfondene følger referanseindekser, mens aktive fond forvaltes aktivt av forvaltere ut fra ulike hensyn, f.eks. risiko og bærekraft. På denne bakgrunnen er indeksfondene (som ikke forvaltes aktivt) billigere for kundene enn aktive fond. Ett av poengene med aktive fond kontra indeksfond er at vi som bank står friere til å gjøre våre egne bedømminger, for eksempel når det gjelder bærekraft. Dette er en av merverdiene ved aktivt forvaltede fond. Det aktuelle eierskapet ligger i to av våre indeksfond, som har til oppgave å følge referanseindekser. Fondene kan i henhold til sine vedtekter ikke fravike å replikere sine referanseindeksers posisjoner, noe som er et indeksfonds primære oppgave. Det er viktig å vite at vi etter både lov og vedtekter ikke står fritt til å selge oss ut av selskap, selv når de gjør noe galt, i et indeksfond. For å kunne gjøre det, må man gå veien om å bytte indeks, sier han og fortsetter:

- Samtidig må vi understreke at det selvsagt er vi som velger leverandør av indeksene til de enkelte indeksfondene, samt hvilke konkrete indekser vi skal gå for. For vår del benytter vi vårt eget selskap XACT Fonder AB som vårt indeksforvaltningsselskap. Likevel er det ikke uten videre mulig å endre indeks eller sammensetning på indeks i et indeksfond. Det ene fondet som nevnes benytter en såkalt Criteria-indeks, som adresserer en rekke bærekraftskriterier (blant annet at det ikke investerer i tobakk, våpen, barnearbeid, fossil energi), men har ingen frihet til å gjøre endringer utover at den aktuelle indeksen er screenet i forhold til disse kriteriene på forhånd.

Selskapet raser

Selecta bestrider anklagene i soyarapporten på det sterkeste, og mener det som framkommer i rapporten er feil.

I en uttalelse til Dagbladet skriver selskapets advokater, Gabriela Krön og Gabriel Rocco, at Selecta - nettopp på grunn av soyabransjens komplekse og uoversiktlige natur - har utarbeidet strenge retningslinjer for sine leverandører. Selskapet ble i 2015 godkjent etter ProTerra-sertifiseringen for soyabransjen, og advokatene gjør det klart at selskaper opererer etter de høyeste kvalitetsstandarder - og drive bærekraftig gjennom hele næringskjeden.

Selskapet besøker og kontrollerer leverandørene regelmessig - og oppgir selv at kontrollvirksomheten de utøver overfor leverandørene sine er så grundig at funnene i rapporten ikke kan stemme.

I soyarapporten står det at Selecta er kontaktet om alle funn, uten å ha svart på henvendelsene. Selectas advokater mener dette ikke er tilfelle. De skriver:

- Vi vil understreke at Selecta ikke på noen måte står inne for eller bekrefter faktaopplysningene og anklagene du nevner. Selecta har alltid vært nøye med å konsultere ANEC – organisasjonen som ettergår arbeids- og miljøovertramp hos soyaprodusentene – om sine leverandører. Ingen av leverandørene som nevnes i rapporten har fått påpek av ANEC i løpet av de siste fem åra. Selecta har også undersøkt om det foreligger søksmål mot de aktuelle leverandørene – og gått igjennom de aktuelle leverandørenes straffehistorikk, uten å finne noe kritikkverdig.