Hvor ofte bør du egentlig gå på do for å gjøre nummer to?

Det svarer gastroenterolog og æresprofessor ved universitet i Newcastle i Australia, Martin Veysey, på i en ny kronikk.

Kronikken er først publisert hos det vitenskapelige nettstedet The Conversation, for seinere å bli delt av det danske nettstedet Videnskap.

Risiko for tarmkreft

Hvis du googler spørsmålet, vil du kunne finne sprikende svar. Noen hevder at du skal bæsje tre ganger om dagen, mens andre mener at én gang hver tredje dag er mer normalt.

Det er ikke rart folk klør seg i hodet.

Ifølge Veysey er det riktige svaret: Når du trenger.

Ett enkelt triks avslører løgneren

Dersom du utsetter dogjerningen din og forsinker bæsjens reise gjennom tarmen, kan dette nemlig være forbundet med en høyere risiko for en rekke helseproblemer, ifølge Veysey.

I kronikken nevner han blant annet tarmkreft, hemoroider, endetarmsframfall (anal- eller rektumprolaps) og analrifter - samt andre, mer alvorlige mage- og tarmproblemer.

- En gylden regel

Risikoen for tarmkreft er omtalt i en studie fra 2014, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Alimentary Pharmacology & Therapeutics.

Ifølge det medisinske nettstedet Medical News Today kan folk som holder bæsjen inne for ofte etter hvert miste bæsjetrangen - noe som kan føre til avføringslekkasjer.

Andre kan oppleve forstoppelse, noe som kan være veldig ukomfortabelt og føre til mer alvorlige problemer.

- Derfor er gastroenterologiens gylne regel å alltid lytte når man «blir kalt til tronen», skriver Veysey i kronikken.

Det å kontrollere tarmene er en viktig del av menneskets utvikling. Men ifølge Veysey har noen av oss oppdaget at vi kan få bæsjetrangen til å forsvinne midlertidig dersom vi ignorerer den litt.

«Det passer ikke nå»

Mange kan vel kjenne seg igjen i tanken: «Det passer ikke akkurat nå».

Medical News Today understreker imidlertid at det ikke er skadelig å holde seg en gang iblant. Det er først når folk utvikler en oppførsel hvor de holder bæsjen rutinemessig tilbake, at de setter helsa si i fare.

- Noe merkelig skjer i universet

Det å vanemessig undertrykke trangen til avføring kan imidlertid være forbundet med flere symptomer, advarer gastroenterolog Veysey.

Han nevner forstoppelse, magesmerter, variable og uforutsigbare avføringsvaner, oppblåsthet og luft i magen, samt at avføringen vil bevege seg saktere gjennom tarmene.

For å finne ut hvor lang tid maten bruker på å passere gjennom akkurat dine tarmer, foreslår Veysey et fiffig lite triks.

Spis en håndfull rå maiskorn, og ta tida fram til du ser dem dukke opp i avføringen. Det kan ta mellom åtte og 24 timer, sier han.

- Kan forringe livskvaliteten

Går det for sakte, kan det rett og slett forringe livskvaliteten din. Det går fram av en studie fra 2007 publisert i tidsskriftet Alimentary Pharmacology & Therapeutics.

Ny kreftstudie: Alle ble kreftfrie

I gjennomsnitt produserer mennesket rundt seks tonn avføring i løpet av livet, går det fram av en studie kalt «The Wonderful World of Poo: The Turdome and Beyond», publisert i Australian Journal of Chemistry i 2019.

Avføringen er satt sammen av vann, bakterier nitrogenholdige stoffer, karbohydrater og ufordøyde plantematerialer og fettstoffer.

- Jo lengre denne blandingen av ting sitter i oss, desto mer er den tilbøyelig til å gjære og bli nedbrutt, forklarer æresprofessoren.

Det fører ikke bare til mer luft i tarmene, men også kjemikalier - såkalte metabolitter. Disse kan bli absorbert av slimhinnene.

Alvorlige mage- og tarmproblemer

At avføringen beveger seg saktere gjennom tarmene, er ifølge Veysey forbundet med en høyere risiko for alvorlige mage- og tarmproblemer som tykktarmskreft, tykktarmspolypper, divertikulose, gallestein og hemoroider.

Slår jordbær-alarm etter hepatitt-utbrudd

Han viser også til en studie fra 2014, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Physiol Genomics, som kobler endringer i tarmbakteriene med langsommere tarmbevegelser.

Det finnes også rapporter om ekstreme tilfeller der folk har holdt seg så lenge at forstoppelsen har ført til alvorlige komplikasjoner.

I 2016 døde en britisk 16-åring etter å ha gått åtte uker uten å bæsje, ifølge BBC. Avføringen førte til at tarmene hennes svellet opp så voldsom at de klemte på organene hennes og førte til et hjerteinfarkt.

- Vi bør lytte!

I et annet eksempel, omtalt i en casestudie publisert i BMJ Case Reports, ble en mann rammet av en potensielt livstruende tilstand med økt press i magen, som følge av alvorlig forstoppelse.

Denne teipen skal redde tacofredagen

Mannen skal også ha blitt lam i det ene beinet.

Så hvordan kan du forbedre dine avføringsvaner? Veysey foreslår å øke mengden fiber og væske i kosten, samt få regelmessig mosjon.

Han råder også til å være mer oppmerksom og bevisst på tykktarmens ve og vel.

- Men viktigst av alt: Når tarmene kaller, bør vi lytte!, skriver han.