BANKLEKKASJE: Penger som har blitt donert til en stiftelse som ledes av prins Charles', skal ifølge en omfattende banklekkasje stamme fra økonomisk kriminalitet i Russland. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
BANKLEKKASJE: Penger som har blitt donert til en stiftelse som ledes av prins Charles', skal ifølge en omfattende banklekkasje stamme fra økonomisk kriminalitet i Russland. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixVis mer

Banklekkasje:

Kobler russisk nettverk til prins Charles' stiftelse

En lekkasje av 1,3 milliarder pengetransaksjoner skal vise at svarte penger som stammer fra Russland har havnet i en stiftelse som ledes av prins Charles.

Opplysninger fra en ny, omfattende banklekkasje skal vise at enorme mengder svarte penger, som kan kobles til personer tett på Vladimir Putin, er blitt sluset gjennom flere bankkontoer og endt opp i Vesten

Blant annet skal noe av pengene ha endt opp i en stiftelse som ledes av prins Charles, mens noe skal ha blitt brukt til å dekke en flyreise for poplegenden Prince. I tillegg skal flere milliarder kroner ha blitt trukket gjennom flere Nordea-kunders bankkontoer.

Totalt skal 4,6 milliarder dollar (omtrent 40 milliarder norske kroner) ha blitt sendt til Europa og USA fra et nettverk som omfatter 70 skallselskaper med bankkontoer i Litauen.

Nettverket omtales som en enorm hvitvaskingsmaskin som er døpt «Troikaens vaskeri» (The Troika Laundromat), og skal ifølge personer som har gransket lekkasjen ha blitt betjent av en indre krets nær Russlands maktelite, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Prins Charles' stiftelse

The Guardian skriver at prins Charles' stiftelse, Prince's Charities Foundation, har mottatt 200 000 dollar (omtrent 1,7 millioner norske kroner) over tre år fra et skallselskap som er registrert på De britiske Jomfruøyer - Quantus Division.

Quantus skal ha vært et ledd i «Troikaens vaskeri».

Opplysninger fra lekkasjen skal også vise at det samme selskapet dekket en flyreise verdt to millioner euro (omtrent 19,5 millioner norske kroner) for poplegenden Prince i 2007.

«Ingenting tyder på at de som til slutt mottok pengene var klare over pengenes opprinnelse», skriver The Guardian.

Avsløringen kommer fram som følge av en lekkasje av 1,3 milliarder pengetransaksjoner, som den internasjonale graveredaksjonen OCCRP og nettstedet 15 Min i Litauen har lekket videre til blant annet britiske The Guardian og danske Berlingske.

Nordea-koblingen

Berlingske har samarbeidet om saken med den finske tv-kanalen Yle, som mandag kveld sendte et program hvor de identifiserte 300 Nordea-kunder som har status som mistenkt i saken.

Hele sju milliarder kroner skal ha blitt sluset gjennom Nordea-kontoer i flere land, ifølge opplysninger fra lekkasjen.

- Historisk sett har vi nok vært for tillitsfulle og noen ganger på grensen til det naive i vår håndtering av denne typen kundeforhold. Men det har aldri vært vår hensikt å bli misbrukt i hvitvasking, sier risikoansvarlig i Nordeas ledelse, Juan Galbo, til Berlingske.

Onsdag morgen sirkulerte det spekulasjoner om at bankskandalen hadde koblinger til den baltiske banken Luminor, som Nordea eier sammen med DnB. Etter hvert viste dette seg å ikke stemme, men det førte likevel til et markant fall på børsen.

Nordea-askjekursen falt 3 prosent på Stockholmsbørsen og 3,6 prosent i Helsinki, mens DNB-aksjekursen falt 3,6 prosent på Oslo Børs.

Fra Ukio til Nordea

Den litauiske banken Ukio Bankas, som ble slått konkurs i 2013, er blitt stemplet som en nøkkelkomponent i «Troikaens vaskeri».

The Guardian skriver at dokumenter viser at penger har blitt sluset gjennom banken av selskaper som står registrert i skatteparadiser, uten kontorlokaler, ansatte eller tilstedeværelse på nettet eller i den kommersielle verdenen.

Graham Barrow, som har gått gjennom opplysningene fra den nye lekkasjen for Berlingske, trekker fram et eksempel hvor penger fra Ukio har havnet i Nordea.

- Ikke sannsynlig

Eksempelet viser et selskap i Aserbajdsjan, som fra sin konto i Ukio Bankas, overførte rundt 30 millioner kroner til Nordea i Danmark. Beløpet ble satt inn på en konto som tilhørte et selskap på New Zealand. En filippinsk husmor bosatt på Vanuatu var oppført som direktør for selskapet og representerte mer enn 400 underselskap.

- På hvilken måte kan dette være sannsynlig? Det er det ganske enkelt ikke. Og Nordea burde ha oppdaget det, mener han.

Ifølge Berlingske skal metoden ha blitt brukt i en rekke banker fra 2005 til 2017.

- Kanskje burde man overveie en full gransking av alle skandinaviske bankers aktiviteter de siste ti åra for å få ut alle skjelleter i skapet og starte på ny frisk, mener Barrow.