(Dagbladet): - Å oppdra et barn på hemmelig adresse innebærer å leve med spørsmålene «kan han gjøre det igjen?», «kan han skade gutten vår eller oss?» og «kan han kidnappe ham?». Tapet av moren er vanskelig nok å bære. I tillegg får vi aldri helt ro, sier han.

Fostersønnen hans er i småskolealder. Han har ansvaret for at han får en god barndom, på helt andre premisser enn vi andre oppdrar våre barn.

Dagbladets kartlegging viser at 12 av de 118 barna som er etterlatt etter partnerdrap i perioden 2000-2013 i tillegg til sorg og andre store omveltninger som tap av en omsorgsperson medfører, må leve et liv i skjul. Hans sønn er ett av disse 12 barna. Vi har valgt å kalle ham «Jonas».

Fullstendig anonymisert Det ligger i sakens natur at et intervju må være fullstendig anonymisert, men fosterfaren og kona ønsker likevel å fortelle. Kanskje kan økt kunnskap om situasjonen de befinner seg i gjøre framtida litt lettere for «Jonas» og barn i liknende situasjon.

Navnet hans står ikke på familiens dørskilt, på postkassa eller på klasselista. Et medlemskap i en idrettsforening eller deltagelse i en fritidsaktivitet registreres aldri i hans navn. Hvis han vinner en fotballkamp, et skirenn eller presterer noe som gjør at lokalavisa vil ta bilde av ham, må foreldrene sørge for at bildet avisa eventuelt trykker er uskarpt. Og, nei: Navnet hans kan ikke stå i bildeteksten.