Klima:

«Kode rød» for menneskeheten

- Tiden er i ferd med å renne ut, sier generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF) om FNs generalsekretær António Guterres uttalelse om at verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming.

KORALLER: Hjemmet til utallige, unike arter, blir ekstremt fort påvirket av en varmere verden. En halv grad kan ha alt å si. Det forklarer CICERO-forsker Maria Sand. - Jeg trodde ikke at en halv grad betydde så mye, sier hun. Vis mer
Publisert

Går ikke klimautslippene ned, er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming, advarer FNs generalsekretær António Guterres.

Det vil i så fall være katastrofalt, sier Guterres i en uttalelse fredag.

Guterres viser også til den ferske klimarapporten fra FNs klimapanel (IPCC), som ble lagt fram i august.

Hele 234 eksperter har bidratt til den over 3000 sider lange rapporten og over 14 000 vitenskapelige arbeider er sitert.

KATASTROFALT: FNs generalsekretær António Guterres. Foto: Jason Szenes / UPI / Shutterstock / NTB
KATASTROFALT: FNs generalsekretær António Guterres. Foto: Jason Szenes / UPI / Shutterstock / NTB Vis mer

Massive tap

- Rapporten viste «kode rød» for menneskeheten. Men den gjorde det også klart at det ikke er for seint å nå 1,5-gradersmålet. Vi har de nødvendige verktøyene. Men tiden er raskt i ferd med å løpe ut, heter det i uttalelsen fra Guterres.

- Lykkes vi ikke i å nå dette målet, vil det resultere i massive tap av menneskeliv og inntektsgrunnlag, advarer FN-sjefen videre.

Generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF) deler bekymringen.

- Det er ganske ille, og det er ikke overraskende heller, når vi ser de manglende klimaforpliktelser til å redusere klimautslipp verden over. Det som er viktig er at hvert eneste desimal på gradene har enorm betydning for hvor stor påvirkning det får på naturen vår, sier Andaur til Dagbladet.

- Irreversibelt

- Hva innebærer spådommen om at verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming?

- Det kan bety katastrofal påvirkning på naturen, som igjen påvirker oss. Korallrevene kan dø ut og forsvinne helt, og de er et viktig leveområde for fisk, som igjen er mat for oss, svarer Andaur.

Hun fortsetter:

- Det vil også bli mer ekstremvær, og de blir mer ekstreme i seg selv. Vi vil dessuten se mer havforsuring, som er irreversibelt.

- 16 prosent økning

Det er en ny FN-rapport om 191 lands utslipp som viser at målene som er nedfelt i Parisavtalen, ikke vil nås, skriver NTB.

Målet med avtalen fra 2015 var å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader celsius, og helst til 1,5 grader celsius, regnet fra førindustrielt nivå.

- Vitenskapen forteller oss at vi trenger et kutt på 45 prosent i utslippene innen 2030 for å bli karbonnøytrale innen midten av århundret. Rapporten som er lagt fram i dag, viser en økning på 16 prosent i 2030, sammenliknet med nivået fra 2010, skriver generalsekretær Guterres.

- Kan forsvinne

Andaur i WWF påpeker at den globale oppvarminga vil gjøre havet varmere, og at det i det siget kan føre til at mange øyer i Stillehavet og byer nær havet vil bli truet og forsvinne under vann.

- Det tar imidlertid tid, så det jeg er mest bekymret for er de umiddelbare effektene, spesielt ekstremværhendelser, sier hun.

Nye mål

- De overordnede tallene for utslipp av klimagasser beveger seg i feil retning, sa FNs klimasjef Patricia Espinosa på en pressekonferanse fredag.

Hun føyer til at det likevel er et lite håp, knyttet til at 113 land har oppdatert sine utslippsmål, blant dem USA og EU-landene.

Disse nye utslippsmålene, som omtales som nasjonalt bestemte bidrag, vil innebære en nedgang i utslippene på 12 prosent i 2030, sammenliknet med 2010.

DYSTERT: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er bekymret over menneskeskapte klimautslipp, men er glad for at forskningen er så sikker. REPORTER: Line Fransson. VIDEO: Magnus Paus. Vis mer

- Alle sier det riktige

Andaur i WWF mener at tiden nå er i ferd med å renne ut i kampen mot den globale oppvarminga.

- Det er viktig at vi nå tar de ordentlig tøffe valgene vi vet vi må ta. Vi må legge om til fornybar energi og starte den grønne omstillingen. Vi må slutte å investere i olje, gass og kull, og i stedet investere i å bygge opp fornybar energi, sier hun, og legger til at hun hører politikere verden over sier at dette er viktig, men at hun samtidig opplever at hva som skjer i praksis ikke nødvendigvis samstemmer med det som blir sagt.

- Alle sier de riktige tingene, men svært få gjør noe med det. Jeg hører politikere verden over som sier at klima og naturkrisen er den største utfordringen vi må løse. Likevel fortsetter de med investeringer i olje, gass og kull, og bygger ned naturen bit for bit.

SKOGBRANN: Flere tusen er evakuert etter at det brøt ut en skogbrann i et fjellområde utenfor den spanske feriebyen Estepona i Malaga-provinsen. Video: AP/Twitter Vis mer

G20

Med en oppvarming på 1,1 grader så langt, er det allerede registrert en lang rekke ekstremværhendelser de siste månedene. De spenner fra voldsomme hetebølger til flom og enorme skogbranner, skriver NTB.

Parisavtalen omfatter en ordning der landene som deltar, skal gå gjennom sine utslippsmål i femårsperioder, og tanken er at ambisjonene skal skrus opp ved behov. Men landene bak de største utslippene har ennå til gode å legge fram nye mål.

Kina, som er landet med de største klimautslippene, har sagt at de vil oppnå klimanøytralitet i 2060. Så langt har landet ikke lagt fram noe nasjonalt bidrag som vil gi utslippskutt innen 2030.

Nye klimamål fra Brasil og Mexico er faktisk svakere enn de som ble lagt fram for fem år siden, ifølge en analyse fra World Resources-instituttet.

Guterres påpeker at G20-landene står for 80 prosent av verdens samlede utslipp.

- Deres lederskap er mer nødvendig enn noensinne. Beslutningene de tar nå vil avgjøre om løftene de ga i Paris, vil holdes eller brytes, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer