Køen vokser

Ventelistene har økt dramatisk siden psykiatriplanen ble innført. Totalt 10000 venter på behandling - 2500 av dem er barn og unge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norsk pasientregister fører oversikt over ventelistene i Helse-Norge. Ved utgangen av fjoråret ble en dyster statistikk bekreftet. Ventelistene vokser.

  • Ved utgangen av 1999 ventet totalt 5978 psykisk syke på behandling.
  • Et år seinere var tallet økt til 8153.
  • Ved utgangen av fjoråret var antallet i kø vokst til 10250.

Ventelistedatabasen registrerer antall henvisninger. Dette skjer samtidig som psykiatrien virkelig skulle få det store løftet.

Ny åpenhet

I 1998, etter initiativ fra Bondevik-regjeringen, vedtok Stortinget en massiv opptrappingsplan. Kjell Magne Bondeviks åpenhet rundt egne psykiske problemer var med på å fokusere sterkt på satsingen.

Totalt var det meningen at 8 milliarder skulle brukes i en opptrappingsplan fram mot år 2006.

I fagmiljøet er det sprikende forklaringer på hvorfor køen er så høy. Det antas at veksten blant annet også skyldes økt oppmerksomhet, økt tilbud og bedre rapporteringsrutiner. Men det er stor enighet om at helsekøen viser et stort og udekket behov - og det er innsatsen for barn og unge som er den dårligste. Ved utgangen av 2001 omfattet ventelista for barn og unge hele 2506 - nær en dobling på to år.

Budsjettkutt

I Oslo opplever behandlingsapparatet et direkte budsjettkutt som følge av at staten har overtatt ansvaret. Denne sektoren må klare seg med 26,6 millioner kroner mindre i år i forhold til i fjor.

Dette skjer samtidig som Norsk pasientregisters database viser at køen for psykisk helsevern i Oslo er nær doblet på ett år.

- Vi rammes hardt av budsjettkuttet. Det er fortvilet - meningen var at det skulle tas et ekstra krafttak for psykiatrien. For oss betyr det at ledige stillinger må holdes ubesatt, og at veldig mange ikke får det tilbudet det har krav på og trenger. Vi risikerer at behandlingstida må reduseres i forhold til det som er det beste for den enkelte pasient, sier Ingrid Spurkland ved Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri til Dagbladet.