Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kofigate

Hodene har begynt å rulle i FN-systemet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KOFI ANNAN står i fare for å lide Boutros Boutros-Ghalis skjebne i FN. Begge ble heiet inn som organisasjonens generalsekretærer av USA, men begge viste seg å ha ryggrad nok til ikke å danse etter USAs pipe. Det straffer seg. Egypteren Boutros-Ghali måtte ut i 1997 etter at USAs daværende utenriksminister, Madeleine Albright, satte seg imot at han skulle få sin andre periode. Boutros-Ghali ville ikke reformere FN på USAs premisser. Og inn fra sidelinja kom Kofi Annan fra Ghana, som hadde vært en tro tjener i FN-systemet i mange tiår. Han var USAs foretrukne kandidat og ble gjenvalgt uten bråk for tre år siden. Nå driver amerikanske konservative politikere nærmest heksejakt på Annan, og Det hvite hus gjør ingen kraftanstrengelser for å dempe dem.

IRONISK nok var det Minneapolis Star Tribune, lokalavisa til sjefhateren av Kofi Annan, senator Norm Coleman, som hengte bjella på katten: «... Dette handler rett og slett om at Annan nektet å følge Bush-linja i Irak og nekter å følge administrasjonens alenegang i utenrikspolitikken.» Hevn, som vi ville kalt det på godt norsk. Like fullt har FN-haterne i den amerikanske Kongressen denne gangen truffet en nerve i FN-systemet som ikke bare kan bortforklares med det sedvanlige erkekonservative maset. Korrupsjonsanklagene mot olje-for-mat-programmet i Irak kan styrke repet FN-kritikerne håper organisasjonen skal begå selvmord med. Særlig fordi FN-medarbeideres grove sexovergrep i Kongo også etterforskes. Og fordi FNs høykommissær for flyktninger, Ruud Lubbers, nylig måtte ta sin hatt og gå. Også han er anklaget for sextrakassering av ansatte.

PAUL VOLCKER, tidligere sentralbanksjef i USA, ble satt til å granske beskyldningene om korrupsjon og uregelmessigheter i FNs olje-for-mat-program fra tida da Irak var underlagt strenge internasjonale sanksjoner. Lederen for programmet, Benon Sevan, er første skurk ut.

I tillegg blir hele FN-kulturen anklaget for å fremme en maktesløshet som igjen fører til passivitet. Ingen under toppledelsen opplever seg selv som personlig ansvarlig. Volcker kommer med flere rapporter i løpet av året, og Kofi Annans sønn, Kojo Annan, kan vente seg ubehageligheter for å ha utnyttet olje-for-mat-programmet til sin fordel.

DET KAN VÆRE at Norm Colemans ønske om at Kofi Annans hode skal serveres på et fat, ikke behøver å bli en realitet. I jakten på syndebukker i olje-for-mat-programmet må alle 191 land svare for delaktighet og passivitet. Olje-for-mat-programmet er det største, det vanskeligste og hadde lengst varighet av alle FN-sanksjoner. Det ble tenkt ut av den amerikanske og den britiske regjeringen med Bill Clinton og John Major ved roret. Kompromisser som gjorde det mulig for Saddam Hussein og andre å misbruke systemet, var bakt inn fra starten. Programmet var bevisst diplomati for å sikre sanksjonene som igjen skulle sikre avvæpning av Irak etter Golfkrigen. Og folket skulle få mat og medisiner.

DEN STORE utfordringen FN og Kofi Annan står foran nå, er aktivt å ta Volcker-rapportene, Kongo-rapportene og ikke minst forslagene til vesentlige reformer fra panelet, hvor blant andre Gro Harlem Brundtland sitter, på alvor. Bare da kan FN overleve det nye århundret. «FN er langt fra perfekt, men organisasjonen er en forutsetning for en bedre verden,» skrev FNs generalsekretær i Dagbladet går. Han bruker organiseringen av hjelpearbeidet etter tsunamikatastrofen som et vesentlig argument. Og han minner om at «når feilinformerte kritikere forsøker å kneble organisasjonen, er det verken diplomater eller byråkrater som lider mest. Dessverre går det utover uskyldige mennesker som er midt oppe i en krig eller lider av fattigdom, og som har desperat behov for verdens hjelp».

DEN LAVMÆLTE Annan slår fast at amerikanerne ønsker en bedre verden like mye som alle andre. Og at USA har makt til å gjøre noe som positivt utvikler FN. For USAs makt i FN er sterkt undervurdert av Norm Coleman og hans konspirative venner. I kulissene står utålmodige afrikanske og asiatiske land som vil ha innflytelse i Sikkerhetsrådet. Og i Norge foregår det en stille kamp om FN-jobber som om det vesentligste akkurat nå var å skaffe seg en internasjonal karrieremulighet. FN-thrillerens intriger blir mange i tida som kommer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media