Kokkedrøm ble et mareritt

Kokkelærlingen Marianne Munkejord (20) hadde et sterkt ønske om å bli kokk, men etter to måneder på en av Oslos beste restauranter gir hun opp. Stort arbeidspress, et opplevd krav om gratis overtidsarbeid og mye kjeft gjorde at hun mistet smaken på hele yrket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter to måneder som lærling på en av Oslos fremste restauranter sier Marianne Munkejord (20) stopp. Hun orker rett og slett ikke mer. Lysten til å bli kokk er bare borte.

- Jeg hadde gledet meg, og var veldig innstilt på jobben. Kokkeskolen var alle tiders, og jeg trodde jeg var heldig som hadde fått lærlingplass på en av de absolutt beste restaurantene i Oslo, sier Marianne.

Allerede den første uka startet arbeidspresset.

- Jeg ble overrasket. Jeg hadde hørt at det var hardt, og jeg var innstilt på å jobbe mye. Atmosfæren var imidlertid lite inspirerende. Vi fikk mye kjeft og lite ros. Når vi så hvordan de som hadde jobbet der lenger ble behandlet, mistet jeg lysten til å jobbe videre, sier Marianne.

Uten overtid

Restauranten der hun jobbet, er kjent som en av de absolutt beste i Norge. Interiøret er eksklusivt. Hit kommer de pengesterke når de skal svi av tusenvis av kroner på eksklusiv mat og dyre årgangsviner. For Marianne har imidlertid de to siste månedene vært harde økonomisk. Som lærling tjener hun 7000 kroner i måneden - omregnet til timelønn blir det under 40 kroner. I tillegg har hun jobbet flere titalls timer overtid, som hun lenge trodde at hun ikke skulle få lønn for.

- Folk på kjøkkenet sa at jeg ikke fikk betalt for overtid fordi jeg var lærling og skulle være glad for at jeg fikk restaurantens navn på cv-en min. Først da jeg tok kontakt med fagopplæringskontoret, kom pengene inn på konto. Bedriften sa at det hele skyltes en feil med vaktplanen, sier Marianne.

Hun ønsker ikke at Dagbladet trykker navnet på restauranten.

- Jeg tror absolutt ikke at dette er noe som er særegent for den restauranten som jeg jobbet ved. Andre lærlinger jeg har snakket med, forteller om ting som er verre enn det jeg har opplevd.

Vanskelig valg

Etter vel to måneder var hun så utmattet at hun ikke orket mer. Hun reiste hjem til familien i Haugesund og tok kontakt med kokkeskolen og fagopplæringsetaten. Nå har hun pakket sammen sakene på hybelen, og er klar til å flytte hjem.

Mandag i forrige uke sa hun opp kontrakten.

- Vi var tre lærlinger som begynte omtrent samtidig. Den ene ble borte etter bare noen dager. En annen klarte en måned, og for meg var altså to måneder mer enn nok, sier Marianne.

Mariannes historie er på ingen måte enestående. Tall Dagbladet har innhentet, viser at over en av fire kokkelærlinger i Oslo hever lærlingkontrakten i løpet av læretida.

- Kokkeyrket er tøft, spesielt i Oslo. Mange av lærlingene kommer utenfra og kommer rett fra skolen. For noen blir hverdagen rett og slett for tøff, sier direktør Thordis Evensen ved fagopplæringsetaten i Oslo.

Hun understreker at en hevet lærlingkontrakt ikke nødvendigvis betyr at lærlingen skifter yrke.

- Mange velger å dra hjem eller ser på muligheter andre steder i bransjen, sier Evensen.

Feigt å si fra

Dagbladet har snakket med flere lærlinger ved Oslos gourmetrestauranter som forteller den samme historien som Marianne Munkejord. I miljøet blir det imidlertid beskrevet som feigt å klage eller å si fra. Av frykt for sin framtidige karriere velger de fleste å holde kjeft.

Slutter: Kokkelærlingen Marianne Munkejord (20) mener at hennes historie bare er et eksempel på hvordan tilværelsen er for kokkelærlinger. - Jeg synes det er viktig å si fra slik at noe kan bli gjort, sier hun.