Kola-nordmenn får ikke norsk hjelp

TROMSØ (Dagbladet): I 1995 sto storsinnende norske politikere i kø for å invitere Kola-nordmennene hjem. Noen år seinere er ikke gjestfriheten like påtrengende. Håpet om ei trygg og god framtid i Norge er i ferd med å smuldre bort for familien Sjøstrand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Disse menneskene opplever en radikalt annerledes situasjon enn de ble forespeilet. I dag blir Kola-nordmennene behandlet på lik linje med flyktninger, og det var jo ikke meningen, sier generalsekretær Halle Jørn Hanssen i Norsk Folkehjelp.

Han vil nå be justisminister Aud-Inger Aure og utenriksminister Knut Vollebæk løse problemene.

- Aure må gi dispensasjon, slik at de kan få norsk statsborgerskap så fort som mulig. Det har hun helt klart anledning til, sier Hanssen.

Da Sovjet stengte sine grenser i 1917, ble om lag 1000 nordmenn sittende fast bak jernteppet. De ble en forfulgt gruppe. Mange ble drept. Ikke alle maktet å skjule sin norske identitet i møtet med Stalins hemmelige politi. Etternavn ble byttet. Sjøstrand ble til «Judin».

Møtte Holst


I 1995 ble etterkommerne invitert hjem til Norge. Rundt 40 «etniske nordmenn» takket ja. Blant disse familien Sjøstrand. De flyttet til Kirkenes for halvannet år siden. De så for seg et hjertelig møte med forfedrenes hjemland, men nå føler de bare skuffelse.
- Etter 70 år i Russland hadde jeg trodd at familien igjen kunne få bli norsk. Vi hadde håpet på arbeid og studiemuligheter for våre barn. Det var ikke dette vi hadde forventet, sier William Sjøstrand, som understreker at Kirkenes-folket har tatt godt imot ham.

Fem år er gått siden han møtte en betydningsfull nordmann på det norske konsulatet i Murmansk. Daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst fikk høre hans historie om hvordan utallige slektninger var blitt borte i sibirske fangeleirer. En beveget Holst var meget imøtekommende da William ytret ønske om å få flytte hjem til Norge.

Stivt regelverk

Men det norske storsinnet kokte bort i stivbeint og smålig departementsbyråkrati, og i dag føler familien Sjøstrand seg som statsløse mennesker, eller i beste fall russiske flyktninger. Fem lange år må de vente før de får bli norske statsborgere. Norge gir ingen økonomisk eller praktisk bistand. Hverdagen er vanskelig, problemene står i kø for familien på seks:

  • De har måttet be sosialkontoret i Sør-Varanger om penger til livsopphold og husleie.
  • Olga (20) har tatt to års politiutdannelse i Russland, og vil gjerne starte på politihøgskolen i Oslo. Det kan hun ikke, fordi skolen krever norsk pass.
  • William har russisk pass, men norsk førerkort. Han kan ikke kjøre sin russisk-registrerte bil i Norge.
  • Hele familien må søke visum om de skal rett over grensa til Finland eller Sverige.
  • Ingen av dem har trygderettigheter i Norge.

- Dette er uakseptabelt og uverdig. De blir ganske enkelt fratatt en rekke muligheter og rettigheter, sier Halle Jørn Hanssen til Sør-Varanger Avis.