Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kolbergs korstog

Å spre den rette lære med sverd er en langvarig og blodig affære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FØR OM ÅRA var det Carl I. Hagen som brøt seg gjennom agurksfæren og inn i mediene fra sin sommerferie i utlandet. Nå er det Arbeiderpartiets sekretær Martin Kolberg som gjør det. Begge har framhevet Frp\'s politikk. Mens Hagen i tidligere somre har forfektet Frp\'s gode sider, tar Kolberg i år for seg de dårlige. Kolberg har tatt på seg oppgaven med å lede et korstog mot Frp og alt dets vesen. Egentlig startet det lenge før sommeren, nærmere bestemt gjennom et intervju i Dagbladet nyttårsaften under tittelen: «Nå skal Ap ta Frp». Der proklamerte Kolberg at han skulle knekke Frp-koden og avsløre Frp som et liberalistisk parti som vil bryte ned velferdsstaten. Det fortsatte utover vinteren og våren med en rekke dueller og opptredener i radio og tv med Carl I. Hagen og Siv Jensen. Partileder Jens Stoltenberg assisterte Kolberg kraftig under Ap\'s landsstyremøte i mars, hvor han viet hele sin tale til konsekvensene av Frp\'s politikk. Før Kolberg dro på ferie i Italia sendte han en kronikk til Dagsavisen. Da denne ikke utløste de ønskede reaksjoner, la Ap artikkelen ut på Ap\'s hjemmeside, hvor Aftenposten fant den og utnyttet det journalistiske poeng ved å stille Kolberg spørsmålet: «Du mener altså at Frp-politikk kan lede til voldelige opptøyer?» (med referanse til innvandreropptøyer i Paris). Hvilket Kolberg, med stigende sans for overskrifter, bekreftet. Og hadde det vært sesong for TV2s «Tabloid» og NRKs «Redaksjon 1» hadde han vært i begge kanaler. I dette tilfellet oppnådde han i første omgang en helside og slakt i en leder i Aftenposten og en hissig debatt i NRKs Dagsnytt 18 med Frp\'s Per-Willy Amundsen som selvsagt mente dette var drøye påstander.

SELVSAGT TAR Kolberg hardt i når han påstår at Frp\'s integreringspolitikk kan føre til voldelige opptøyer. Men den som vil innlede en kamp, må nødvendigvis ha et visst tilslag, og dessuten tåle pryl. Poenget er at Kolberg, med støtte fra den øvrige Ap-ledelse, har bestemt seg for å ta opp kampen mot Frp på alle fronter, også i innvandringspolitikken. På Youngstorget har man utarbeidet et argumenthefte om Fremskrittspartiets politikk og konsekvensene av den med tittelen «Frp på alvor». Her siteres fra Frp\'s partiprogram, partiets alternative budsjetter, innstillinger og forslag. Og her påvises inkonsistens og dramatiske konsekvenser. Heftet har ikke blitt folkelesning, men er laget for tillitsvalgte som skal gå i krigen for Ap. Hovedbudskapet er at det står om velferdssamfunnet framtid. Folket skal vite hva de velger og hva de velger bort. Og Ap\'s første mål er å minske Frp\'s oppslutning ved kommunevalget i 2007.

DA KOLBERG startet korstoget hadde Frp et valgresultat bak seg på 22 prosent. I mellomtida har partiet i perioder vært langt over 30 prosent på meningsmålingene. Av dette kan vi slutte at Frp-toktet og jakten på koden ikke har gitt umiddelbare resultater. Snarere tvert imot. Duellene mellom Siv og Jens, som er et resultat av samme strategi, har tilsynelatende virket like byggende for Frp som for Ap. Rent psykologisk vil angrep utløse sympati med den angrepne. Og når den angrepne, enten det er Jensen, Hagen eller nye koster i Frp, kommer helskinnet gjennom duellene, kan Ap med god grunn spørre seg om strategien er god. Men Ap lar seg tydeligvis ikke skremme. Under åpningen av AUFs sommerleir på Utøya i forrige uke oppfordret Gry Larsen til samarbeidsnekt med Frp i lokalpolitikken, et utspill hun har ryggdekning for i moderpartiet. Like etter dukket Trond Giske opp i spaltene med et frieri til KrF. Det er også i tråd med Ap\'s overordnede tenkning. Hovedskillelinjen i norsk politikk går mellom Høyre og Frp på den ene siden og sentrums- og venstrepartiene på den andre. Den ene blokken er tilhenger av markedsløsninger, privatisering og individualisme, den andre vil bevare offentlige ordninger og hegne om de såkalte fellesskapsløsningene.

KOLBERGS STRATEGI er dristig. Som alle korsfarere er han overbevist i sin tro og om sin rett til å kjempe mot vranglære. Å spre den rette lære med sverd er, som historien har lært oss, en langvarig og blodig affære. Men korstog er mobiliserende, og Kolbergs er utvilsomt ledd i en bevisstgjøring av en arbeiderbevegelse som vakler i troen.