(Dagbladet): - Sist jeg så ham skjøt han meg. Jeg orket bare ikke gå inn i det rommet, sier Marte Fevang Smith (17) til Dagbladet.

Sammen med moren May-Monica Fevang og Utøya-kameraten Herman Heggertveit (18) hadde Nøtterøy-jenta i går tatt turen inn til Oslo. Hun ville se igjen han som skjøt henne i hodet den 22. juli i fjor, hun ønsket en bekreftelse på at mannen som drepte hennes aller beste venninne er ufarliggjort.

Men da hun skulle gå inn døra til rettssalen tok følelsene overhånd.

- Jeg fikk et panikkanfall, forklarer Marte.

Falt i bakken Hun grudde seg veldig til fengslingsmøtet, og fikk nesten ikke sove natta før. Kameraten Herman hadde fortalt henne at det hjalp ham å se Breivik i det forrige fengslingsmøtet, og Marte håpet at det å se ham i politiets varetekt ville ha samme effekt på henne. Derfor trosset hun nervene og reiste til Oslo.

- Men da jeg gikk inn i rommet ble jeg helt skjelven og tenkte: «Dette går ikke», og snudde meg mot mamma. Så merket jeg at beina ikke bar meg lenger. Jeg falt i bakken og hulket i panikk, forteller hun.

- Vet du hvorfor du ble så redd?

- Nei, ikke helt. Jeg hadde på forhånd gjort meg opp mange tanker om det å se ham igjen. Kanskje var det det at det var så mange andre folk der, jeg veit ikke helt. Det er vanskelig å beskrive følelsen jeg hadde i kroppen. I det ene øyeblikket tenkte jeg at jeg ville inn i rettssalen, i det neste tok nervene overhånd. Det ble bare litt mye, sier 17-åringen.

Gruer seg til rettssaken Marte er åpen om at hendelsene på Utøya har gitt henne post-traumatisk stressyndrom, og at det for tre måneder siden var helt uaktuelt for henne å i det hele tatt tenke på å se Breivik igjen. I går var hun glad hun prøvde.

- Nå vet jeg for eksempel hvordan bygget ser ut, sier hun, og fortsetter:

- Jeg forsøker å forberede meg til rettssaken, og tar små skritt mot den. Jeg gruer meg til den, fordi jeg er redd for å knekke sammen da også.

Både hun og moren opplevde at Marte ble godt ivaretatt da panikken i går tok overhånd.

- En psykiater kom med en gang og tok oss med ut. Det var fint, sier moren May-Monica, som synes det er viktig å være der for dattera i møtet med det hun er så redd for.

- Jeg vil sørge for at det går bra også når det ikke går bra. Å komme hit er et stort skritt for Marte, sier May-Monica.

- Det handler litt om å få trollet ut i sola. Marte må vitne under rettssaken, og vi tenker at det er bedre å få en reaksjon nå, enn da. Og han er et troll for meg også. Jeg veit jo godt hva som nesten skjedde med dattera mi, legger hun til.