Koloss i bevegelse

Danskene håper på historiske førjulsdager i København med en markering av den største fredelige europeiske sammenslutningen av land og folk, men først må Irland stemme ja i morgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA DEN DANSKE regjeringen overtok EU-formannskapet i sommer, la den svært mye prestisje i at EU-utvidelsen blir fullført under toppmøtet i København i desember. Det var som om den ville hente hjem prisen for det beste formannskapet i EU noensinne. Men Danmark utgjør neppe den store forskjellen i spørsmålet om hvorvidt ti nye land får del i EU-fellesskapet. Derimot kan Danmark ved uklok opptreden forkludre prosessen. Så langt har danskene klart seg godt, og statsminister Anders Fogh Rasmussen forsøkte å gjøre så lite vesen av seg som mulig da han tirsdag besøkte Dublin, som et av mange stoppesteder forut for toppmøtet i Brussel i neste uke.

FOLKEAVSTEMNINGEN I IRLAND i morgen kan ødelegge Fogh Rasmussens drøm om historiske førjulsdager i København. Stemmer folket nei til Nice-traktaten, blokkeres utvidelsesprosessen. Nice-traktaten legger blant annet et juridisk og institusjonelt grunnlag for utvidelse av EU. Samtidig som Fogh Rasmussen understreket at folkeavstemningen er et irsk anliggende, sa han at det ikke foreligger noen «plan B» om Irland stemmer nei. Han kunne selvsagt ikke si noe annet, men EUs regelverk åpner heller ikke for snarveier «forbi» et irsk nei. Likevel arbeides det hardt i EU-systemet for å finne løsninger på den vanskelige situasjonen som oppstår ved et nei. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan det er mulig å komme ut av flokene innen desember. Et nei kan dessuten være et kjærkomment bidrag til alle som mener at det er behov for pause i utviklingen. Fra en rekke hold i medlemslandene blir det argumentert for at EU ennå ikke er parat til utvidelse, verken økonomisk eller institusjonelt.

DISKUSJONENE OM DET SISTE har tiltatt kraftig i den forløpne uke, fordi flere statsledere har foreslått at det utnevnes en EU-president, samtidig som det snakkes høyt om «Europas forente stater». Det er diskusjonene i EU-konventet som nå pipler ut og er blitt til en stor europeisk debatt. Konventet om EUs framtid skal utarbeide forslag til grunnlaget for det framtidige samarbeidet i unionen. De viktigste punktene gjelder arbeidsdelingen mellom unionen og medlemslandene, en bedre beskyttelse av borgernes rettigheter og spørsmål om hvordan de nasjonale parlamentene kan få større del i EUs beslutninger. Det er med andre ord snakk om en EU-forfatning. Et av forslagene fra flere store land er at det velges en EU-president til å lede Det europeiske råd (altså toppmøtene). Tanken er blant annet å dempe EU-kommisjonens innflytelse. Dette innebærer at dagens formannskapsordning opphører. Her øynes en konflikt mellom de store og de små landene. EU-konventet skal legge fram forslagene til sommeren, men diskusjonene illustrerer at EU er en koloss av et eksperiment, en koloss som er i bevegelse mot noe helt nytt og annet enn det vi har sett til nå.

DERSOM IRLAND stemmer ja i morgen, gjenstår det likevel store problemer før 25 statsledere kan signere protokollen i København. Et av dem er landbrukspolitikken, som har vært og er en vedvarende kilde til dundrende hodepine i de fleste europeiske hovedsteder. EUs landbruksstøtte utgjør halvparten av EUs totale budsjett, men omfatter bare 5 prosent av beskjeftigelsen i EU. Tidligere møttes den tyske kansleren og den franske presidenten til en bedre middag i Paris, Bonn eller Berlin og ordnet slike saker. Så enkelt er det ikke lenger, og da Gerhard Schröder møtte Jacques Chirac til middag mandag kveld, kom det fram at uenigheten mellom dem ser ut til å pågå fram til toppmøtet i København. Striden om behovet for en kraftig landbruksreform kan lamme hele utvidelsesprosessen, samtidig som landbruksstøtten er det vanskeligste punktet i forhold til søkerlandene.

OM ANDERS FOGH RASMUSSEN får den gaven han ønsker seg til jul, bør han straks vende blikket mot eget bakland, for der er regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti med Pia Kjærsgaard i spissen, klar til kamp for å få Danmark ut av det EU Fogh Rasmussen nettopp har fått i gave.