HVA VIL DU, JENS?: Slutt med skremslene fra valgkampen og fortell hva du vil gjøre med skattene, er utfordringen fra finansminister og Frp-leder Siv Jensen til Ap-leder Jens Stoltenberg. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
HVA VIL DU, JENS?: Slutt med skremslene fra valgkampen og fortell hva du vil gjøre med skattene, er utfordringen fra finansminister og Frp-leder Siv Jensen til Ap-leder Jens Stoltenberg. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

- Kom deg ut av skremmebobla, Jens

Siv mener Jens fortsetter skremslene mot Frp fra valgkampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Siv Jensen mener Jens Stoltenberg fortsetter med skremselspropagandaen fra valgkampen framfor å diskutere politikk.

Senest på LO og Aps fagligpolitiske konferanse mandag angrep Stoltenberg regjeringen for å føre en umoderne familiepolitikk som setter likestillingen tilbake.

Jensen avviser på det sterkeste at regjeringen fører en kvinnefiendtlig politikk.

- Samme pris - Foreldrene vil reelt sett betale det samme for en barnehageplass i 2014 som i 2013. Dette fordi maksimalprisen bare er pris- og kostnadsjustert i 2014, sier hun, og fortsetter:

- Dagens makspris er på 2405 kroner per måned, noe som er reelt uendret fra i fjor. Regjeringen har ikke lagt ned en eneste barnehageplass, men vi mener det er fornuftig å gi foreldre større valgfrihet, derfor vil noen velge å ikke bruke barnehageplass på grunn av tilbudet om kontantstøtte.

Økt kvalitet - Vi har økt bevilgningene for å sikre økt kvalitet i barnehagene sammenlignet med Jens.  Hvordan kan Jens si at vi er kvinnefiendtlig når vi viderefører halv skatteklasse to?

- I åtte rødgrønne år eksisterte full skatteklasse to. Vi har halvert dette, slik at kvinner stimuleres til å delta i arbeidslivet. Dette gjorde ikke Jens noen ting med de åtte årene han styrte.

- Ergo: Det har ikke blitt forverringer i barnehagepolitikken, og jeg tør minne Jens på at Frp var de som sammen med SV presset Arbeiderpartiet inn i barnehageforliket! sier finansministeren.

Hva vil du, Jens? - Dette er dermed en avledningsmanøver fra Jens for å slippe å diskutere de endringene regjeringen faktisk har gjort: 

• Redusert skatte- og avgiftstrykket.
- Vil Jens gjeninnføre arveavgiften og øke skattene for folk flest?
• Bevilget mer til helse, politi, skole og veibygging
- Vil Jens kutte satsningene på disse områdene?
• Strammet inn asyl- og innvandringspolitikken, gjennom blant annet å sørge for at folk som lyver i asylsøknaden, blir sendt ut av landet.
- Vil han liberalisere asylpolitikken?
• Økt boligsparing for ungdom, startet forenkling av plan- og bygningsloven som gir flere og billigere boliger, og sørget for mer fleksibilitet og lavere krav til egenkapital for ungdom med sikker betalingsevne.
- Vil han reversere dette og gjøre det vanskeligere for ungdom å komme seg inn på boligmarkedet, spør Jensen.

- I valgkampen brukte Jens mer tid på å fortelle hvor ille det ville gå dersom Frp kom til makten enn på å fortelle hva Ap ville gjøre for innbyggerne i Norge.

- Uten hold i virkeligheten - Nå har vi fasiten, men Jens fortsetter med skremselspropaganda uten hold i virkeligheten. Nå bør han komme seg ut av skremmebobla og diskutere reell politikk. Og, han bør avklare hva Arbeiderpartiet mener om arveavgiften, boligpolitikken, helsepolitikken, asylpolitikken og samferdselspolitikken, sier Jensen. 

Finansministeren mener skattelettelser bidrar til å trygge arbeidsplassene.

- En av de viktigste jobbene vi som regjering har, er å trygge arbeidsplasser. Skal bedriftene skal kunne gå godt, må de ha gode og forutsigbare rammevilkår. Det handler om lover, forskrifter, reguleringer og ikke minst om skatt.

Provosert av Jens - Jeg blir provosert når debatten om skattelette alltid blir møtt med at all skattelette går til de rikeste. Det handler ikke om det! Det handler om å trygge arbeidsplassene til gutta på gølvet.

- Går bedriftene over ende, mister folk jobben. Derfor ville det være interessant å høre om Ap, som brukte hele valgkampen på kjempe mot skattelette, vil øke skattene vi har redusert. Det betyr noe for framtidige arbeidsplasser, sier finansminister og Frp-leder Siv Jensen til Dagbladet.

- Så du er bedre enn Jens til  å trygge arbeidsplassene til gutta på gølvet?

- Jeg har i alle fall en bedre tilnærming. Skatt er et konkurransevirkemiddel. Norge er et av få land som fortsatt har formuesskatt samtidig som bedriftsbeskatningen i Norge er høyere enn i de fleste land vi konkurrerer med. Dette er et gap som svekker våre bedrifters konkurranseevne, og et gap som at arbeidsplassene bli utrygge, sier Siv Jensen.

Startet friskt - Kommer det større skattelettelser de nærmeste åra?

- Vi har sagt at vi vil redusere formuesskatten kraftig, og tok første skritt i inneværende års budsjett. Vi tror det gir dynamiske effekter, vi får mer tilbake fordi vi skaper flere verdier.

Ambisjonen er å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket. Når og på hvilken måte, det kommer i de løpende budsjettene. Vi begynte jo ganske friskt med over sju milliarder i skattelettelser, så vi har vist en retning, sier Jensen.

- Har du overtatt jobben som verdens heldigste finansminister?

- Jeg er heldig i den forstand at det går ganske bra i Norge. Vi har høy sysselsetting, lav ledighet og vekst i økonomien. Og vi har en formue som få andre land kan vise til. Det er bra. Men det er lite verd hvis vi ikke sørger for å ha trygge arbeidsplasser også inn i framtida.

Mørke skyer - Grunnen til at satt ned produktivitetskommisjonen, er at det henger noen mørke skyer over norsk økonomi som handler om at konkurranseevnen vår er gradvis svekket fordi deler av økonomien vår ikke virker godt nok, sier Jensen, og utdyper:

- Selv om vi alle åra har skrytt av lav ledighet, så er baksiden av medaljen har vi en høy andel av mennesker på utsida, for eksempel mennesker med funksjonshemning. Jo flere som ikke er med i vårt samfunn, jo mer utfordrende blir det å finansiere trygde- og velferdsordninger.

- Vi skal ha et kjempegodt sikkerhetsnett for de som ikke kan jobbe, men de som vil jobbe, må vi få med. Verdien av det du og jeg og resten av befolkningen bidrar med hver dag, er mer verdt for oss inn i framtida enn hele oljefondet, sier Jensen.

Hun tror på økt konkurranse for å sikre bedre og billigere velferdstjenester.

Forenkle og avbyråkratisere - Vi har  en stor og tidvis ineffektiv offentlig sektor. Det handler om køer, monopoler, unødvendige stengsler og barrierer. Her er vi i gang med forenkling og avbyråkratisering.

- Det går an å bygge veier raskere, bedre og billigere enn det som har vært gjort. Og vi må få ned helsekøene. Det handler om velferd for hver enkelt, og det handler om samfunnsøkonomi.

- Er det privatisering som skal til for å få bedre velferdstjenester?

- Nei, ordet privatisering er helt feilslått. Det betyr att du erstatter et offentlig monopol med et privat monopol. Det er jeg ikke for. Jeg er for konkurranse. Det tror jeg de fleste ser er bra. Vi har konkurranse i matmarkedet, i forsikring, blant eiendomsmeklere, i telemarkedet. Det fungere bra og har gitt oss bedre, billigere og raske tjenester.

- Jeg er opptatt av konkurranse er et gode, en styrke, et framskritt i alle markeder hvor det skjer. , Ikke alle tjenester som egner seg. Rettssikkerhet. Skatteyterne skal oppleve rettssikkerhet i møtet med den store sta. Det skal føle trygghet for bli behandlet godt. Det handler om å få mer ut av ressursene vi bruker i offentlig sektor i dag, sier Jensen

Konkurranse om velferd  - Er det tjenester som bør skjermes fra konkurranse?

- Selvfølgelig, det er noen oppgaver hvor det er naturlig med monopoler. Politi og forsvar er to eksempler på det.

- Men ikke helse- og omsorgstjenester?

- Nei, hvorfor det? Før var venstresida mot alt som helt konkurranse, men de har sakte, men sikkert sklidd på prinsippene. Nå sier det at konkurranse er bra, bare ikke når det gjelder helse- og omsorg. Men det de har levert, er en lang kø. La flere aktører avhjelpe køene, da får flere behandling raskere. Det må jo være bra!

- Ikke amerikansk - Det er ingen partier som tar til orde for et amerikansk helsevesen. I dag er det slik at de fleste private tjenestene må du enten betale for av egen lomme eller via privat helseforsikring. Det er det jo ikke alle som har anledning til.

- Dette er en konsekvens av Aps helsepolitikk: Kun de som har råd, kan kjøpe seg ut av en offentlig kø og inn i private helsetjenester. Vi sier at private aktører skal kunne tilby sine tjenester til alle innbyggere i Norge på lik linje, fra vårt felles forsikringsselskap, folketrygden, sier Jensen.   

TILBAKESLAG: Jens Stoltenberg mener regjeringens barnehagepolitikk betyr et tilbakeslag for likestillingen. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
TILBAKESLAG: Jens Stoltenberg mener regjeringens barnehagepolitikk betyr et tilbakeslag for likestillingen. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer