Hets mot politikere:

- Kom til et punkt hvor jeg måtte tenke «er det virkelig verdt det»?

Lokalpolitikere er bekymret for omfanget av hets og trusler.

BEKYMRET: Sandra Borch (Sp), Tarjei Jensen Bech (Ap) og Aina Stenersen (FrP) har alle måttet stå i trusler og hatefulle ytringer. De er bekymret for at hets mot politikere vil svekke demokratiet. Foto: Marius Fiskum / NTB Scanpix / Tomm Wilgaard Christiansen
BEKYMRET: Sandra Borch (Sp), Tarjei Jensen Bech (Ap) og Aina Stenersen (FrP) har alle måttet stå i trusler og hatefulle ytringer. De er bekymret for at hets mot politikere vil svekke demokratiet. Foto: Marius Fiskum / NTB Scanpix / Tomm Wilgaard ChristiansenVis mer

- Når du kommer hjem og finner bestemoren din i tårer, da skjønner du at det er gått for langt, sa Sandra Borch i et intervju med Dagbladet i 2017.

Det hadde gått fire år siden hun trakk seg som leder for Senterungdommen, etter det som har blitt omtalt som en flodbølge av hat og sjikanering i sosiale medier.

Fredag morgen la Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) fram rapporten «Hat og trusler mot folkevalgte», der det kommer fram at mer enn fire av ti lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler.

Nesten seks av ti av dem som har opplevd dette har som en konsekvens unnlatt å engasjere seg eller uttale seg om spesifikke saksfelt. Om lag halvparten har vurdert å trekke seg fra politikken, og 15 prosent har bestemt seg for å slutte.

Er det verdt det?

Borch er en av mange unge politikere som har vært utsatt for dette. Sammenliknet med de eldre politikerne er det en betydelig større andel blant de yngre som har opplevd både hets og direkte trusler.

Hun forteller om et slags liv i fangenskap, med altfor lite tid til å faktisk drive med politikk.

- Da det gikk så langt at folk som sto meg nær tok det så tungt, kom det til et punkt hvor jeg måtte tenke « er det virkelig verdt det»?

Pausen fra politikken ble imidlertid kort. Et halvt år seinere ble hun valgt inn i styret til Troms Senterparti, og etter Senterpartiets brakvalg i 2017 kom hun inn på Stortinget, der hun nå sitter i energi- og miljøkomiteen.

Kritisk til henleggelser

- Det er overhodet ikke bra tall, det er det vel ingen som kan si. Det som kanskje bekymrer meg mest er at det er så mange som vurderer eller har bestemt seg for å slutte med politisk arbeid på grunn av trakassering, sier hun om rapporten.

- Denne typen ytringer er med på å svekke det norske demokratiet. Lokalpolitikken er selve grunnmuren i det politiske Norge, og de som engasjerer seg, bruker fritida si på å gjøre en tjeneste for samfunnet. Når så mange opplever sjikane er vi nødt til å prøve å forebygge slik at de har lyst til å fortsette.

En rekke av drapstruslene Borch har mottatt har blitt anmeldt til politiet, men samtlige har blitt henlagt på grunn av mangel på bevis.

- Jeg var veldig kritisk til at man bare henla sakene, at politiet ikke hadde ressurser til å ta ordentlig tak i det. Nå ser vi imidlertid at det har kommet en del dommer som går på hets og trusler. Jeg synes alle som opplever ubehagelige henvendelser bør anmelde slik at vi får opp statistikken. Da er det nødt til å bli tatt på alvor.

- Ikke la dem vinne

- Hva kan vi kan gjøre med problemet?

- Jeg tror at slike ytringer alltid vil være der. Jeg har tidligere uttrykt stor bekymring for den generasjonen som vokser opp nå, som har en arena på nett og anonyme fora der man kan gjemme seg bak en skjerm og skrive hva man vil. Det er viktig å vite hva som er greit og ikke, og at man vet at man kan bli straffet for det man skriver.

For Borch var truslene bare en av mange grunner til at hun trengte en pause fra politikken, hun var aldri i tvil om at hun skulle komme tilbake.

Hun forteller at støtte fra familie og venner, samt kolleger, både i og utenfor eget parti, var av stor betydning da det stormet som verst. Hun skulle ønske politikere på tvers av partigrenser var flinkere til å rose hverandre når man gjør noe bra, ikke bare gå til angrep når man er uenige.

- Jeg håper at alle lokalpolitikere tenker på sitt engasjement, og ikke lar nettrolla overvinne det. Selvfølgelig er det tøft å stå i, men det var det som hjalp meg, da venner og familie stilte meg det spørsmålet. Da tenkte jeg at «helsike heller, jeg har lyst til å bidra til samfunnet. Mitt politiske engasjement er viktigere enn disse meldingene».

- Flere burde anmelde

Bystyremedlem i Oslo FrP, Aina Stenersen, er blant dem som har opplevd store mengder sjikane og flere drapstrusler på sosiale medier, ofte på grunn av sitt syn på spørsmål i innvandringsdebatten.

«Det beste som kunne skje er at du reiser til Syria og får ei kule i hodet.» Twitter melding sendt til Aina Stenersen (FrP)

Denne kommentaren er bare en av mange hun skal ha mottatt, særlig etter at innvandringsdebatten tok seg opp. Nettopp det tror hun er grunnen til at hun har opplevd så mye netthets - at hun tør å ta i opphetede temaer, kombinert med at hun er ung kvinne.

- Debattklimaet når det gjelder innvandringsdebatten er veldig hard, og unge kvinner med makt tror jeg er et lettere mål for sånn hets. Jeg har diskutert det med flere andre politikere fra andre partier og det er en gjengs oppfatning som alle deler, sier hun.

ÅPNER SEG: Sandra Borch (Sp), Aina Stersen (Frp) og Mani Hussaini (AUF) leser opp den groveste hetsen de har fått den siste tida, en hets de må leve med nesten daglig. Video: Ingrid Cogorno Vis mer

I likhet med Borch har hun vært opptatt av å anmelde forholdene. I én av sakene har hun vunnet fram i retten, og vedkommende som hadde framsatt trusselen fikk en bot på 10 000 kroner.

- Vi burde ha flere dommer vi kan vise til, og jeg syns alle burde anmelde trusler, hets og trakassering, for å si at dette er ikke akseptabelt. Man må ta ansvar for det man skriver.

Hun legger til at hun er veldig glad for at KS setter søkelyset på dette med rapporten, og at det er viktig at politikere på tvers av partigrenser står sammen og støtter hverandre i dette.

Måtte gå med voldsalarm

En annen som har stått i stormen, er Utøya-overlevende og fylkesvaraordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech.

I februar i fjor dumpet følgende e-post i innboksen da det ble kjent at Troms og Finnmark hadde blitt enige om en sammenslåingsavtale:

«Du er en forræder og en elendig forhandler. Tror det hadde vært best for oss om du hadde blitt på utöya pog ikke overllevd. Synd Breivik ikke trakk bedre.» E-post sendt til Bech etter sammenslåingsavtalen

Da han noen uker seinere kritiserte Facebook-innlegget som til slutt endte med at Sylvi Listhaug måtte gå av som justisminister, tok det helt av. Igjen fikk han drapstrusler og meldinger om at han burde dødd på Utøya.

«.. neste gang står jeg der med en magnum og da er du død jævla svin..» SMS sendt til Bech etter Listhaug-uttalelsen

Den gang sa han til Dagbladet at han var redd og hadde kjent på alvorlig frykt. Nå, ett år etter, vil han heller kalle det nervøs, men erkjenner at det har vært en stor belastning.

- Jeg fikk en voldsalarm fra politiet som jeg gikk rundt med i et halvt år, og gjorde egne tiltak som å alltid ha døra låst og passe på å ikke ha stedstjenester slått på på mobilen og sosiale medier.

Forholdene ble politianmeldt, men henlagt ettersom politiet ikke klarte å spore opp avsenderne. Han kjenner seg igjen i at det har vært mer ubehagelig å uttale seg i betente saker i etterkant, men har aldri vurdert å trekke seg som politiker.

- Det er jo det de vil, at man skal endre standpunkt eller trekke seg. Men for meg har det vært viktig å fortsette, sier han.

Hvorfor Nord-Norge skiller seg ut som spesielt ille når det kommer til hets og trusler har han ingen god forklaring på

Han forteller at medmenneskelig støtte fra partiapparatet og folk i hans omgangskrets var av stor betydning da det sto på som verst, og at han tror det er det viktigste når man står i en slik situasjon.

Nå har de hatefulle meldingene heldigvis sluttet å komme hans vei. Han mener imidlertid det er bekymringsfullt og en stor utfordring, dersom hets og trusler bidrar til at politikere legger bånd på synspunktene sine, eller i ytterste konsekvens ser seg nødt til å trekke seg.

- Da har vi et demokratisk problem.