Kometene kommer

Jorda blir daglig truffet av meteoritter, men det er kometene og asteroidene som kan utgjøre en virkelig trussel mot livet på jorda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kometenes kjerne består hovedsakelig av stein, metall og is, og halen dannes ved at varmen fra sola får flyktige bestanddeler til å fordampe. Kometkjernene er ofte 10-20 kilometer i diameter, og halene kan være så lange som flere ganger jordas diameter.

Handlingen i kometfilmene fra Hollywood, der et romskip lander på kometen for å feste atombomber, er ikke bare science-fiction. I år 2003 skal ESA (European Space Agency) skyte ut romsonden Rosetta, som ni år senere skal lande en kapsel med måleinstrumenter på kometen Wirtanen, som måler cirka en kilometer i diameter.

Asteroider

Asteroidene er blokker av stein, og mangler kometenes hale. 10-20 kilometers diameter er en typisk størrelse, men de finnes i atskillig større utgaver. Ceres-asteroiden er med sine 1.000 kilometer i diameter den største vi kjenner.

- Store kometer og asteroider med en kilometers diameter kan vi oppdage ett år eller to i forveien, men mindre legemer på 50-100 meter vil komme som julekvelden på kjerringa, sier professor Kaare Aksnes ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Aksnes er ekspert på beregning av himmellegemers baner.

Meteorer, meteoritter og søppel

Meteorer er mindre himmellegemer (ofte rester av kometer) som trenger inn i jordens atmosfære. Friksjonen mot atmosfæren blir så stor at de fleste brenner opp (stjerneskudd). De som klarer seg gjennom atmosfæren og havner på bakken, kalles meteoritter. De fleste er umerkelig små (mindre enn en tusendels millimeter), men kjemper på flere tonn ramler også ned fra tid til annen.

Nytt i vår tid er at søppel som mennesket selv har satt i bane rundt jorden, braser ned igjen. De minste delene brenner opp, men rakettmotorer og annet skrap med mer konsistens havner i bakken med god fart.

- Risikoen for at mennesker skal treffes av slikt romsøppel er uhyre liten, selv om vi må regne med at det før eller siden skjer en stygg ulykke, sier professor Kaare Aksnes.

(NTB)