Kometjegeren «Rosetta» har reist i ti år for å finne svar på en av universets gåter

Nå har den kommet fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Romfartøyet «Rosetta» har blitt sendt ut i verdensrommet for å undersøke kometer som kan inneholde nøkkelen til solsystemts opprinnelse.

Etter ti år og 6,4 milliarder kilometer, ankommer i dag den Europeiske romfartsorganisasjonens (ESA) fartøy sin destinasjon.

Der kan fartøyet gjør tidenes første detaljerte og nærgående undersøkelse av en komet, skriver NASA.

Kommet fram I dag har ESA sluppet bilder av den aktuelle kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Etter ti års ferd som en sprettball mellom asteroider og planeter i det indre solsystemet, ble romsonden tidligere i år vekket etter to år i dvale.

I dag går «Rosetta» inn i den aller siste fasen for å komme nærmere kometen, og har nå en hastighet tilsvarende et menneske som går.

Med en avstand på rundt 100 kilometer til kometen, har bildene av kometen kommet. Planen nå er at romsonden komme enda nærmere og følge den merkelig formede steinen mens den går i bane rundt sola.

HELLO, KOMET!: «Rosetta» har nå kommet fram til kometen. Foto: ESA
HELLO, KOMET!: «Rosetta» har nå kommet fram til kometen. Foto: ESA Vis mer

Dersom prosjektet lykkes vil «Rosetta» være den første til å følge en komet på sin ferd rundt sola, og i november er planen at romsondens landingsfartøy Philae, skal lande på kometens overflate.

Å lande på kometen, vil være «Rosettas» siste oppdrag.

- Oppdagelsene kan starte! - Etter ti år, fem måneder og fire dager med denne destinasjonen som mål, fem runder rundt sola og opp mot 6,4 millarder kilometer, er vi henrykt over å melde at vi endelig er her! Europas «Rosetta» er nå det første fartøyet i historien som skal reise med en komet. Et utrolig høydepunkt for å utforske vår opprinnelse. Oppdagelsene kan starte, sier direktør i ESA Jean-Jacques Dordain, ifølge ESA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ESAs prosjektledelse forteller også at det gjenstår mye arbeid før kometjegeren endelig kan lande på kometen.

- Dagens hendelse er et resultat av et stort internasjonalt samarbeid som har pågått i årtiset. Vi har kommet svært langt siden oppdraget først ble startet på i 1970 og forbedret i 1993. Nå er vi klare til å åpne en skattekiste av vitenskapelige oppdgelser som vil skrive om lærebøker om kometer i tiåra framover, sier Alvaro Giménes, ESAs sjef for forskning og robotvitenskap.

Gir svar Jobben er risikofylt og det er ingen garantier for at det går bra. Ingen har prøvd noe liknende før.

- Dette er en veldig krevende operasjon. Tidligere har en amerikansk sonde krasjet inn i en komet, men ingen har forsøkt en myk landing, sa professor emeritus Kaare Aksnes ved Universitetet (UiO) i Oslo til Dagbladet i januar.

- I tillegg til at en modul skal lande på overflaten, skal modersonden legge seg i omløpsbane rundt kometen, kalt 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko. Det er også veldig vanskelig,

- Kometer anses å ha nøkkelen til solsystemets opprinnelse. Materialet de består av har vært lite endret siden de ble til for vel 4,5 milliarder år siden.

- Ved å undersøke kjernen til denne kometen, kan vi finne svar på helt tidlige tilstandene i solsystemet, sier Aksnes, som selv har bidratt med baneberegner til «Rosetta»s oppdrag, sa Aksnes til Dagbladet i januar.

Saken oppdateres