Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kommandanten som fikk fredsprisen

Nelson Mandela er krigeren som ble et symbol på fred og forsoning. Han stiftet ANCs militære fløy i 1961 og var dens første kommandant. Over 30 år seinere ble han tildelt Nobels fredspris i Oslo sammen med apartheidstatens siste leder, F. W. de Klerk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nelson Mandela og en del av de yngre kreftene i ANC hadde lenge sett seg lei på at organisasjonen var for tannløs overfor et stadig mer aggresivt rasistisk regime. Etter en opprivende debatt i 1961, vant Mandela fram med sine argumenter om væpnet motstand. I samarbeid med kommunistene, stiftet ANC en militær fløy - «Nasjonens Spyd» - og Mandela ble organisasjonens første kommandant.

- Jeg som aldri hadde vært soldat, som aldri hadde vært i kamp og som aldri hadde avfyrt noe skytevåpen mot en fiende, fikk i oppgave å organisere en hær. Det var en oppgave som kunne tatt motet fra en general, skriver Mandela i sin selvbiografi.

Hvem skulle trodd at kommandanten en dag skulle få Nobels fredspris?

Frihetskjemper

- Man kan ikke avverge et vilt dyrs angrep med bare hendene.

Slik rettferdiggjorde Mandela en væpnet kamp mot apartheidstyret. Den stolte høvdingesønnen hadde kommet til storbyen Johannesburg og skulle bli jurist. Her opplevde han et samfunn som i økende grad diskriminerte store deler av befolkningen på grunn av hudfarge, også gjennom rettsvesenet. Mandela ønsket verdighet, men i Sør-Afrika var ydmykelse og undertrykking satt i system. Derfor ble han fort involvert i kampen mot raseskillepolitikken og ville bruke radikale virkemidler.

Under jorden

Mandelas karriere som kommandant og leder for «Nasjonens Spyd» var relativt kortvarig. Den væpnede kampen dreide seg stort sett om spredte bombeangrep. Mandela ble raskt ettersøkt og måtte gå under jorden. Plakater med den storvokste mannen hang over hele landet.

I måned etter måned levde han på flukt fra politiet og måtte ofte skifte skjulested daglig.

Det synes som om Mandela lot seg fascinere av denne «katt og mus»-leken. I denne perioden ble det spunnet en romantisk myte rundt Mandela og han ble folkehelten med tilnavnet «Den sorte pimpernell».

Mandela reiste rundt i landet mens han hele tiden skiftet forkledninger. Han gikk i arbeidsklær, utga seg for å være sjåfør, anla skjegg og brukte runde briller. Om natta opptrådte han gjerne som vaktmann med en grå frakk og luen godt trukket ned i øynene. Men hele tiden opprettholdt han sin politiske kamp, støttet streiker, møtte journalister og ga uttalelser til pressen. Dramaet rundt «Den sorte pimpernell» fikk stor oppmerksomhet.

En svart politimann gjenkjente Mandela på gata, men han løftet bare tommelen i været og gikk videre med et smil.

Tatt

En tid reiste han til utlandet for å samle støtte til ANCs sak. Mandela fartet rundt i Afrika, men også til London, og fikk militær trening i Etiopia. Mandela ble åpenbart grepet av revolusjonsromantikken og begynte å iføre seg uniformslignende kaki-klær og gikk bevæpnet med en revolver. Våpenet brukte han imidlertid aldri, og i 1962 var det slutt. Han ble stoppet av politiet i en bil utenfor småbyen Cedara. Da Mandela forsøkte å utgi seg for å være en annen, skar politimannen igjennom.

- Kutt ut, jeg vet at du er Nelson Mandela.

Dette var begynnelsen på 27 lange år i fengsel. Fra å være en politisk opprører i hjemlandet, ble han etterhvert verdens mest berømte politiske fange.

Disiplin

Under årene i fengsel - de fleste av dem på den beryktede fangeøye Robben Island - lærte Mandela seg en nesten umenneskelig disiplin. Han sto opp før grålysningen og trente to timer. Ved siden av tvangsarbeidet fortsatte han studiene. Han gjennomlevde fornedrelser og elendig behandling, særlig i starten. Men ingenting tok knekken på Mandela.

Det var en eldre mann som spaserte ut i frihet i 1990. Mange spådde at han hadde vært så lenge borte at han ikke ville takle situasjonen i det nye Sør-Afrika. Slik gikk det ikke. Mandela klarte kjempejobben med å føre landet gjennom sine første år som demokrati. Denne gangen valgte han forhandlinger og ikke bomber som våpen.

- For å slutte fred med en fiende må man samarbeide med denne fienden, og denne fienden blir en medarbeider, skriver han i selvbiografien.

Ved valget i 1994 stemte Mandela for første gang i sitt liv. Samme dag valgte folket ham til president.

Kilder: Martin Meredith: «Nelson Mandela - A biography», Nelson Mandela: «Veien til frihet» og diverse avisartikler.