Kommentar: Analyse som bestilt

Birgitte Tengs-saken har gitt en forsmak på hva norsk strafferett har i vente dersom systemet med sakkyndige vitner innstevnet av partene for alvor får innpass. Erfaringen fra Karmsund herredsrett viser at Norge bør unngå en slik utvikling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Straffesaken mot Karmøy-gutten som er tiltalt for å ha drept sin kusine, begynte igjen i går, etter en tre dagers pause. Dagen startet med vitnemålet til den svenske psykologiprofessoren Hans Lennart Sjøberg. Sjøberg ble ført som sakkyndig vitne av forsvarerne, og gjorde hva forsvarerne forventet og Karmsund herredsrett betalte for: Han ga en svært kritisk analyse av rapporten den svenske psykiatriprofessoren Ulf Åsgård på oppdrag fra aktor la fram i forrige uke. Bl.a. baserte Åsgård seg ifølge Sjøberg på en teori om fortrengning som er på vei ut.
  • Fortrengning er et omstridt og uavklart fenomen i vitenskapen. Hvis man forkaster det helt, står psykiatrien mer eller mindre på bar bakke. Da Berthold Grünfeld kom i vitneboksen, karakteriserte han presist den problemstillingen Karmsund herredsrett står overfor: «Forklaringen på hva som kan ha skjedd med tiltalte, er avhengig av hvilken psykiatrisk eller psykologisk skole man tilhører. Og da får man det svar man bestiller.» Derfor står retten uten noe råd å lene seg til når den skal gjøre seg opp en mening om politiforklaringen til Birgittes fetter.
  • Psykiatrisk sakkyndige som oppnevnes av retten - i Birgitte-saken er dette Berthold Grünfeld og Kjell Nordeik - har et fast mandat å forholde seg til: De skal svare på om tiltalte var sinnssyk, bevisstløs eller hadde nedsatt bevissthet da han eventuelt begikk den straffbare handlingen. De skal svare på om vedkommende var sinnssyk da undersøkelsen skjedde, og om han eller hun har såkalt mangelfullt utviklete eller svekkede sjelsevner. De sakkyndige skal være objektive og ikke ta stilling til skyldspørsmålet. 20-åringen fra Karmøy ble vurdert som mentalt frisk og med normale sjelsevner.
  • Ordningen med rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige har vært mye kritisert og debattert, blant annet fordi de sakkyndige har stor påvirkningskraft overfor retten. Dersom de ikke strengt holder seg til mandatet, uttaler de seg lett på en måte som signaliserer et syn på skyldspørsmålet. Og rettens medlemmer skal ha sterk integritet for å stå imot et råd fra den faglige autoritet og erfaring som de sakkyndige representerer.
  • Berthold Grünfeld er blant dem som er blitt kritisert for av og til å gå langt i å signalisere sitt syn på skyldspørsmålet. I sin erklæring til Karmsund herredsrett holdt Grünfeld og Kjell Nordeik seg nøye til mandatet. De er klar over at de er aktørerer i en spesiell, vanskelig og omstridt sak.