Kommentar: Et uvanlig forsvar

HAUGESUND (Dagbladet): I Birgitte Tengs-saken har forsvarerne en annen oppgave enn den som er vanlig i drapssaker. Her dreier alt seg om å så mest mulig tvil rundt selve skyldspørsmålet. Blir 20-åringen fra Karmøy dømt, finnes ingen formildende omstendigheter, annet enn hans unge alder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det vanlige i drapssaker er at tiltalte har avgitt en tilståelse, og ikke trukket den tilbake. Forsvarerens oppgave er å få sin klient dømt for en minst mulig alvorlig form for drap og til en så lav straff som mulig. Forsvarets vitneførsel dreier seg da om omstendigheter rundt drapet og ting i tiltaltes bakgrunn som peker i formildende retning. Under forhandlingene i Karmøysund herredsrett er forsvarets eneste oppgave å så tvil rundt skyldspørsmålet. Den oppgaven har Arvid Sjødin og Gunnar Helgevold forberedt seg godt på.
  • I går vitnet en ungdomsgjeng fra Karmøy som var innstevnet av forsvarerne. Det var unge gutter som festet sammen fredagskvelden før Birgitte Tengs ble drept, og som disponerte en eller flere biler deler av drapsdøgnet. Forsvarerne dokumenterte uoverensstemmelser i guttenes politiforklaringer, særlig rundt den ene guttens bevegelser i timen etter midnatt mellom fredag og lørdag. Og de fikk demonstrert at i etterforskningsmaterialet finnes personer og omstendigheter som ikke «er sjekket helt ut av saken», som det heter på politispråket.
  • Advokatene Sjødin og Helgevold har gjennomgått hvert dokument i den flere tusen sider store bunken fra politiets etterforskning. De har drevet sin egen etterforskning ved å undersøke miljøer på Karmøy og kontrollert opplysninger i politidokumentene, oppsøkt Kripos' tekniske etterforskere og Rettsmedisinsk institutt. De søker å skape størst mulig tvil hos retten ved å trekke inn funn, vitner og omstendigheter som Kripos har definert som «overskuddsmateriale», det vil si som er uten betydning for bevisførselen: hår funnet på Birgittes klær, vitner som ikke har gitt noe klart svar på hvor de befant seg drapskvelden, andre måter å tolke de tekniske sporene på åstedet.
  • Var det knyttet liten eller ingen tvil til om tiltalte er skyldig, hadde det ikke vært noe problem for statsadvokaten at ikke alle hår funnet på Birgitte var analysert og at ungdommer med sprikende forklaringer ikke var avhørt på nytt av politiet. Men med et så spinkelt grunnlag for tiltalen som i denne saken, kan enhver svakhet som påvises i politiets arbeid bidra til å øke tvilen.
  • Det var ikke mulig å forutse at Birgitte Tengs-saken skulle bli så vanskelig, omfattende og langvarig. Derfor er det ikke rart at det i etterpåklokskapens lys finnes ting i den innledende fase av etterforskningen å sette fingeren på. Men det er rart at påtalemyndigheten i de åtte månedene som er gått siden den siktet 20-åringen og de fire månedene som er gått siden han trakk tilståelsen sin tilbake, ikke har gjort mer for å sortere ut og klare opp i sakens «overskuddsmateriale».

KOMMENTAR