Kommentar: Fikk svar - men ikke visshet

HAUGESUND (Dagbladet): Karmøy-samfunnet ønsket seg avklaring og visshet. Lokalbefolkningen på øya med ett bedehus for hver tusende innbygger har fått avklaring etter å ha levd med Birgitte-saken i mer enn to og et halvt år. Men full visshet får de ikke før etter lagmannsrettens ankebehandling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Stemningen var til å ta og føle på da sorenskriver Bjørn Solbakken i spissen for lagretten toget inn i det provisoriske rettslokalet. Her var den tiltalte 20-åringens foreldre, søsken og venner. Her var familie og venner av Birgitte Tengs, men ikke hennes foreldre. Her var flere mediefolk enn det var redaksjonelle medarbeidere i Haugesunds Avis den gang rettslokalet var deres avishus. Her var uniformerte og sivilkledde politifolk som om nødvendig skulle beskytte 20-åringen og avverge bråk.
  • I første setning som den påtroppende statssekretæren i Justisdepartementet leste fra dommen, ble det klart for oss som var der i profesjonelt ærend: ...dømmes for et tilfelle av overtredelse av straffelovens paragraf 229, første straffealternativ. Birgittes fetter var dømt for å ha gjort sin kusine bevisstløs. Det betydde at han også var dømt for å ha misbrukt henne seksuelt og for å ha slått henne i hjel. Det tok lengre tid før det gikk opp for 20-åringen, hans familie og venner hva de juridiske ordene fra sorenskriver Solbakkens munn innebar. Først da Solbakken var godt i gang med sammendraget av domsgrunnlaget, kom sjokket og fortvilelsen fram i ansiktene deres. Da ble det ikke bråk. Og det hørtes ingen jubel. Bare gråt.
  • Jeg har hellet mest til at 20-åringen ville bli frikjent. Men jeg ble ikke overrasket over at han ble dømt. Det har nesten aldri skjedd, før den nye ordningen med gjenopptakelsesrett, at noen er blitt helt frikjent for en drapstiltale i en norsk rett.
  • Derimot overrasket det meg at dommen var enstemmig, og at den var så knapp. De punktene i saken som vi på tilhørerplass har forundret oss over, diskutert og vurdert i forhold til kravet om at retten skal finne tiltaltes skyld bevist utenfor rimelig tvil og med stor grad av visshet - har Karmsund herredsrett i sin drøfting i liten grad berørt. Kanskje har rettens fem medlemmer hatt Karmøy-samfunnets situasjon i bakhodet: Her ønsker folk seg avklaring og visshet. Om rettens flertall var sikre på at tiltalte var skyldig, har kanskje et mindretall i tvil lagt tvilen til side.
  • Retten bygger sin kjennelse på tre forhold: Den har funnet det bevist at 20-åringen forlot Kopervik rundt kl. 00.15, noe som betyr at han og Birgitte kan ha truffet hverandre på hjemveien. Retten har ikke festet lit til farens forklaring om når sønnen kom hjem. Dermed sto Birgittes fetter uten alibi i rettens øyne. Dernest har retten lagt stor vekt på vitneprovet til den 14 år gamle jenta som forklarte at hun så 20-åringen kl. 01.45, og finner det bevist at møtet mellom dem skjedde på nettopp dette tidspunktet. Her har det vært avgjørende for retten at det var tiltalte selv som viste til dette vitnet, men etter hans oppfatning møttes de tidligere på kvelden.
  • Først og fremst har retten basert sin dom på 20-åringens tilståelse. Og i denne delen av dommen ligger et stort paradoks. Retten reiser alvorlige kritiske spørsmål rundt forholdene tilståelsen er avgitt under: de lange avhørene, den strenge isolasjonen, selve avhørsmetoden. «Etter rettens oppfatning kan disse omstendighetene totalt sett være egnet til å skape tvil om tiltalte i den foreliggende avhørssituasjon hadde nødvendig tankemessig og følelsesmessig kontroll. Retten kan imidlertid ikke se at forholdene har en slik karakter at de må anses som ulovlige og at man dermed må se bort fra avhørene,» heter det.
  • Retten har altså vært i tvil om tiltalte hadde nødvendig tankemessig og følelsesmessig kontroll da han avga tilståelsen, men legger likevel avgjørende vekt på tilståelsen i sin bevisvurdering. Det er godt å vite at dommen ble anket.
  • For tiltalte selv og hans families skyld, for Birgittes foreldres skyld og for Karmøy-samfunnets skyld: La oss håpe at ankesaken kommer opp fort. Men det er dessverre lite sannsynlig. Lagmannsretten er ikke bemannet til å kunne takle den nye toinstansordningen tilfredsstillende. Derfor må Karmøy-samfunnet ennå i mange måneder leve i uvisshet.

Det skjedde for nesten 30 år siden, men da i en sak der det ikke fantes noe lik. I Birgitte-saken var det enten eller: Enten å bli dømt skyldig etter tiltalen om forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter, eller bli frikjent. Sakens fakta ga ikke rom for å kjenne ham skyldig etter en mindre alvorlig form for drap. Det er Riksadvokaten som har tatt ut tiltalen, med den autoritet dette gir aktors bevisførsel. Det forelå en tilståelse som stemmer overens med hvordan drapet var begått, og det var tegnet et bilde av en æreskjær, skyldbetynget ungdom med en avvikende seksualitet.

TOK TAPET TUNGT:</B> Forsvarsadvokat Sjødin.