Kommentar: Møte med hverdagen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Frelsesarmeens Marit Solli stoppet kjeften på politikerne i «ValgHolmgang» på TV2 i går kveld. Da hun la sin stillferdige autoritet til en fattig alenemors beskrivelse av hverdagen, endret ikke bare debattprogrammet karakter, også politikerne forandret både stil og oppførsel, som om de var blitt overrumplet: Bevares, skal vi ha med virkeligheten her også!

Debatten var nærmere en halv time gammel, og var i ferd med å ende i et kaos av argumenter, beskyldninger, nitide oppsummeringer av hvem som hadde gjort hva og sagt hva og solide porsjoner selvskryt. Alt framført i en politisk teknisk stil. Det var ikke til å få forstand av.

  • Da slapp alenemoren Hilde Brandsberg til. Hun var et modig vitne. Fattig-Norge er en realitet. Få kan snakke med større myndighet om dette temaet enn nettopp Frelsesarmeens offiserer, derfor ble Marit Solli både en støtte for fattige og et myndig menneske med argumenter ingen av politikerne kunne neglisjere.

SVs Kristin Halvorsen var den som taklet overgangen best. Hun snakker ikke om eller til, men som en som står nær, og kjenner vanskelighetene. I tillegg hadde hun klare politiske svar. KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland rotet seg inn i en lang argumentasjonskjede som hun så vidt kom ut av, mens Hill-Marta Solberg nær holdt på å gjøre samme tabbe som sosialministeren tidligere i sommer ved å begynne å si at problemene i disse familiene er så sammensatt. Heller ikke Inge Lønning eller John I. Alvheim maktet å kombinere den nødvendige nærhet - som situasjonen krevde - med politisk kraft.

  • Møtet med hverdagen ble derfor ikke bare avslørende politisk, den ble vel så illustrerende for hvordan et politikerspråks særegne stil og teknikk kan rase fullstendig sammen når folk banker på døra og står ansikt til ansikt og det blir umulig å snakke om dem.

Kristin Halvorsen beviste igjen sin styrke i slike debatter, mens verken Lønning, Solberg eller Svarstad Haugland flyttet på en eneste velger. John I. Alvheim kan mye om velferd og er velsignet med en oppriktig hellig vrede, men som Carl I. Hagen i debatten på mandag står han i fare for å ende opp som en altfor sint gammel mann.