Kommentar: Stortinget neste?

I Oslo byrett sitter vi vondt og hører vitner argumentere for aktiv dødshjelp. Tiltalen mot lege Christian Sandsdalen egner seg perfekt som utgangspunkt for den store debatten om legalisering av dødshjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I den brede offentligheten er det først og fremst den pensjonerte jusprofessortroikaen Johs. Andenæs, Anders Bratholm og Finn Seyersted som i 90-åra har drevet debatten framover med et konkret lovforslag om straffrihet for aktiv dødshjelp i visse tilfeller. Forslaget har vært framsatt privat to ganger, men fortsatt har verken Stortinget eller regjeringen vært interessert i å gi sin støtte til et slikt forslag.
  • I går vitnet den pensjonerte professor Andenæs som var mannen som rådet Sandsdalen til å melde seg for Riksadvokaten og ikke politiet etter at han hadde gitt sin pasient Bodil Bjerkmann to dødelige doser morfin og ketogan. Andenæs ville ha skikkelig nivå på debatten og syntes det var for stusslig å utelukke selveste sjefen for påtalemyndigheten som tidligere har tatt avgjørelsene når saker om aktiv dødshjelp ikke har blitt fremmet for domstolen.
  • Utenom professorene har Landsforeningen Mitt Livstestament rettet sitt engasjement mer i retning av å arbeide for aktiv dødshjelp. På siste landsmøte vedtok foreningen å sløyfe bestemmelsen om at de ikke skal arbeide for aktiv dødshjelp. Hele styret er enig i dette, og foreningen står samlet bak sin støtte til Sandsdalen som representerer legestanden i styret. Videre har førsteamanuensis og psykolog Kari Vigeland, kjent humanetiker, deltatt meget aktivt i debatten med støtte til fordel for en liberalisering av loven. I fjor utga hun boka «Assistert død - en etisk utfordring». Vigeland regnes som ekspert på rettstilstand og praksis i land utenfor Norge og er oppnevnt som sakkyndig.
  • Forsvarer Frode Sulland har i sitt åpningsforedrag sagt at han vil prosedere på at det forelå en nødssituasjon da Sandsdalen etterkom sin pasients ønske om å få dø. Og for den som er vant til å tenke nødrett som den retten du har til å begå ellers lovstridige handlinger for å redde livet, gjelder det nå å kunne tenke seg hvordan man forklarer det riktige i å ta liv for å verne om retten til frihet fra utålelig og meningsløs lidelse.
  • Tidligere har Riksadvokaten avvist at nødretten gjelder i slike situasjoner, mens det motsatte er tilfelle i Nederland. I Norge tror ingen seriøst på en liberalisering i retning av å lovhjemle aktiv dødshjelp. Ikke ennå. Lovforslaget til Andenæs, Bratholm og Seyersted tar sikte på straffrihet bare når det gjelder den rene hjelp etter anmodning. I dag kan straffen settes betydelig ned når slikt samtykke er bevist.
  • Vitnet Johs. Andenæs, landets mest prominente juridiske kapasitet gjennom en hel mannsalder, uttrykker seg enkelt i retten. Han sier at Sandsdalen-saken ligger i sentrum for hva han mener må gjelde når han tenker på sitt eget lovforslag. Andenæs vekker åpenbart ærbødige følelser i dommerpanelet. Det er over-over-overlæreren som taler nå, mot herskende rettsoppfatning. Men holdninger kan endres over forholdsvis kort tid. Dommen i Oslo byrett vil vise om vi er i bevegelse.

KOMMENTAR