- Kommer aldri over Jørgens død

Tidligere statsminister og generaldirektør i Verdens helseorganisasjon, Gro Harlem Brundtland, sier hun aldri har kommet over sønnen Jørgens død i 1992.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Man kommer aldri over det. Først er det et sjokk. Du kan ikke akseptere selve realiteten, at han aldri kommer tilbake. Det tar måneder og år å forstå, sier Gro Harlem Brundtland i Knut Magnus Berges dokumentarfilm «Dr. Gro», som sendes på NRK1 i kveld.

Sønnen Jørgen hadde bak seg mange år med store psykiske problemer da han tok sitt eget liv i 1992.

- Alt preges av dette. Men det er også mange andre viktige ting å være opptatt av. De nye barnebarna, en familie i vekst. Dette er veldig viktige ting som ikke må tapes av syne selv om du har lidd et stort tap, sier Gro. Hun legger til at hennes personlige erfaringer gjorde at fokuset på mental helse ble sterkere i WHO i hennes periode som generaldirektør.

Siste år med Gro

NRKs team fikk følge Gro de siste månedene av hennes periode som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO). I kveldens dokumentar får vi møte en åpenhjertig og sympatisk kvinne som etter et langt liv som toppsjef har bestemt seg for å senke tempoet noen hakk.

- Når du er i midten av 60-åra, skal du ikke ha så krevende toppstillinger som dette. Det er viktig ikke å gjøre som mange menn gjør, å fortsette til du stuper, sier Gro.

Men fram til hun gikk av i sommer, sparte hun ikke på kruttet. For tre år siden, da hun var 61 år, reiste hun for eksempel verden rundt to ganger i løpet av fire uker. Men hun innrømmer at det gikk på kreftene løs, og at hun var i ferd med å bli syk av tempoet.

- Det er i slike situasjoner man må vurdere hvor lenge man kan holde ut i en 150-prosents stilling når du er i 60-åra, sier hun nøkternt.

Rasjonell reaksjon

Gro forteller også om hvordan hun opplevde det da hun for et år siden fikk diagnosen livmorkreft.

- Jeg fikk beskjeden på telefon fra min lege. Det var 8. eller 9. desember, dagen før Nobelpris-utdelingen. Heldigvis var det bare 15 dager igjen til jul, forteller Gro, og gir en ytterst rasjonell beskrivelse av det som skjedde:

- Jeg sa til meg selv: «Nå må dette bort, Gro.»

Så reiste hun hjem til Norge der hun ble operert på Ullevål sykehus. Hun måtte fjerne livmor og eggstokker.

I denne perioden var hun opptatt av at det ikke skulle komme ut at generaldirektøren i WHO hadde kreft.

- Det var viktig å få dette gjort uten at det skapte turbulens i WHO. Og heldigvis lyktes det, sier hun.

Toppleder

Det står respekt av Gros fem år som leder av Verdens helseorganisasjon, slår FNs generalsekretær Kofi Annan fast. Overfor NRK sier FN-sjefen at han helst hadde sett at hun fortsatte i WHO i fem år til.

- Hun brakte ny energi og nye reformer inn i WHO. Hun økte organisasjonens ry. Bare se på hva hun utrettet under sarsepidemien, sier Kofi Annan.

CNNs grunnlegger Ted Turner, som har donert en svær pengesum til WHO, sier Gro er en av verdens absolutte toppfolk. Han har kjent Gro i 20 år og beundrer henne veldig.

Det hun først og fremst vil bli husket for, er kampen mot tobakksepidemien. Hun har lagt seg kraftig ut med tobakksindustrien, men hun har likevel seiret. Før hun gikk av som WHO-sjef opplevde hun å få vedtatt en egen konvensjon for tobakkskontroll.

- Du må ha mot til å sette ting på dagsordenen, og du må ha kraft til å stå løpet ut. Det er ofte slike mennesker som får gjennomslag, sier Gro.

Binders mot tårer

Men den kraftfulle og beslutningsdyktige Gro har et problem med tårekanalene når hun tar ordet i mer emosjonelle sammenhenger. Som toppleder i et par mannsaldrer har hun vært nødt til å lære seg en egen teknikk for å unngå at tårene tar overhånd i slike situasjoner.

- Jeg kan legge en binders i en sko, eller jeg presser en negl inn i hånda for å påføre meg så mye smerte at jeg klarer å holde kontrollen med tårene, sier Gro.

Men da hun tok avskjed med staben sin i WHO i Genève, hjalp verken negler eller binders.

Tårene trillet. Både for Gro og hennes nærmeste medarbeidere.

- Hun er bare helt briljant, sa Gros nærmeste sekretær, Lina Gamst Pedersen, som ga Gro en almanakk i avskjedsgave.

Familien i sentrum

Etter at hun gikk av som WHO-leder blir livet litt roligere for Gro Harlem Brundtland. Nå skal hun bruke tida si på å dyrke barnebarn og sin nye hage i den franske byen Nice, der hun og Arne Olav Brundtland har kjøp hus.

- Jeg skal virkelig kjenne hvordan det er å være bestemor og hustru. Vi har ni barnebarn i alderen to til seksten år. Det er et flott aldersspenn og en veldig variert ungeflokk som Arne Olav og jeg har stor glede av, sier Gro.

Ektemann og trofast følgesvenn Arne Olav Brundtland slår nøkternt fast at hvis Gro har bestemt seg for noe, så blir det gjerne slik.

- Når Gro sier hun vil ha mer tid til å være bestemor, så er det veldig ektefølt, sier han.

I dokumentaren følger vi Gro og Arne Olav til byggeplassen i Nice, der de for ei tid tilbake gikk til spontankjøp av en ny bolig. Huskjøpet ble et mareritt. Byggingen ble forsinket og ekteparet måtte bruke mye energi for å følge opp.

Men nå er bekymringene over, og planen er at ekteparet skal bo i Nice halve året.

- I Norge vil jeg neppe få fred, forklarer hun. Men like viktig er nok klimaet.

- Vi hadde lyst til å ha et sted der det var litt varmere enn i Norge. Vi har hatt mange ferier i kaldvær. Regn og ti varmegrader, sier Gro.

- Ja, så truet du med at hvis det ikke ble varmere nå, så tok du første fly til Syden, erindrer Arne Olav.

- Ja, det har vært min trussel. Men vi har vært trofaste mot hyttene våre, da, smiler Gro.

TRAPPER NED: Et NRK team fulgte Gro Harlem Brundtland de siste månedene av hennes periode som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO). - Når du er i midten av 60-åra, skal du ikke ha så krevende toppstillinger som dette. Det er viktig ikke å gjøre som mange menn gjør, å fortsette til du stuper, sier Gro.