Selv om Ukrainas ventede våroffensiv mot Vladimir Putins brutale krigsmaskin har vært varslet i lang tid, streber ukrainske myndigheter likevel etter å gjøre den så overraskende som mulig.

- Ukrainerne vil gjøre alt de kan for å villede om hvor, når og hvordan offensiven kommer. Både du og jeg kommer til å bli overrasket, sier Geir Hågen Karlsen, hovedlærer ved Stabsskolen, en del av Forsvarets høgskole (FHS), til Dagbladet.

Han får støtte av den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug, tidligere sjef for Forsvarsstaben. Begge ekspertene tar forbehold, men peker likevel på de samme to alternativene når de blir spurt hvor den ukrainske offensiven kan komme:

• Sør i Ukraina, i retning mot Azovhavet.
• Nordøst i Ukraina, mot fylket Luhansk.

- Vil kunne true Krim

Det er to store fordeler ved å sette i gang en offensiv sør i Ukraina, i retning mot Azovhavet, forteller Karlsen og Dalhaug.

1) Ved å gå sørover mot Azovhavet, vil Ukraina kunne kutte av Russlands kanskje viktigste forsyningslinje til Krim-halvøya.

Forsyningslinja går langs den okkuperte landbrua sør i Ukraina, som forener den russisk-annekterte Krim-halvøya og fastlands-Russland.

- Da vil Ukraina umiddelbart kunne true Krim, sier den pensjonerte generalløytnanten Dalhaug til Dagbladet.

Selv uten å gjøre militære framstøt mot halvøya, vil en ukrainsk offensiv sørover påvirke den russiske stridsevnen.

- En avskjæring rett sørover vil forårsake store forsyningsproblemer for de russiske styrkene på Krim og de russisk-okkuperte områdene sør i Ukraina, sier oberstløytnanten Hågen Karlsen.

- Avslører russisk frykt

2) Avstanden mellom frontlinjen og Azovhavet, er forholdsvis kort.

Fra dagens frontlinje, som går sør for byen Zaporizjzja, til den russisk-okkuperte byen Melitopol, som ligger noen kilometer nord for Azovhavet, er det bare 75 kilometer.

Den store ulempen er at Russland er klar over denne muligheten, og har tatt grep:

- Studerer man de russiske forsvarsstillingene som er bygget det siste halvåret, er det i dette området stillingene er mest utbygd. Det tolker jeg dit hen at også russerne tror dette er en aktuell angrepsakse fra ukrainsk side, sier Dalhaug.

- Har ingen eksempler

Det andre alternativet både Dalhaug og Hågen Karlsen nevner, er en offensiv mot Luhansk, fylket som sammen med Donetsk fylke utgjør den såkalte Donbas-regionen.

- Fordelene ved å gå inn i Luhansk, er at det antakeligvis vil være lettere å bryte gjennom russernes forsvarslinjer, sier Dalhaug, som har særlig kjennskap til Luhansk og Donbas-regionen.

Mellom 2016 og 2019 var den pensjonerte generalløytnanten sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

- Ulempen er at ukrainerne deretter må gjennom fryktelig mye terreng som ikke nødvendigvis vil gi resultat, sier Dalhaug.

For skulle Ukraina igangsette en offensiv mot Luhansk, for eksempel ved frontlinjen vest for Sievjerodonetsk, må de kjempe seg 110 kilometer nordover og østover før de når den russiske grensa, og 200 kilometer sørover før de når Azovhavet.

Går Ukraina sørover vil de etter hvert nå frontlinjen fra 2014, som det ukrainske militæret ikke har klart å bryte seg gjennom tidligere.

Men uansett hvor Ukraina velger å sette inn sin ventede offensiv, er frontlinjene mindre porøse og mer befestet nå enn de var i september i fjor, da Ukraina tok tilbake Kharkiv i en lynoffensiv.

- I praksis har kontaktlinjen i Ukraina vært uendret siden november. Det betyr at Russland har hatt et halvt år på seg til å bygge forsvarsstillinger. Vi har ingen gode eksempler på at noen av partene har klart å bryte gjennom slike befestede stillinger tidligere i krigen, sier den pensjonerte generalløytnanten Dalhaug.

- Avledningsmanøver

Spørsmålet om når offensiven vil komme, er like usikkert som hvor, mener ekspertene.

Også i dette spørsmålet trekker Hågen Karlsen fram viktigheten av et overraskelsesmoment.

- Det kan være noen uker, og det kan være enda lenger fram i tid. Før Ukraina tok tilbake Kharkiv, igangsatte de en mindre offensiv mot Kherson som en avledningsmanøver. Så angrep de plutselig i Kharkiv, sier oberstløytnanten.

Russland-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Jakub M. Godzimirski, mener at man heller ikke kan forskuttere at det faktisk kommer en offensiv.

Avslørt av lydopptak: «Drepte ham»

- Mange mener at offensiven kommer på denne siden av sommerferien, men om den i det hele tatt kommer en offensiv er også fortsatt usikkert sier Godzimirski til Dagbladet.

Dalhaug peker, i likhet med Godzimirski og Hågen Karlsen, på viktigheten av gode forberedelser fra Ukrainas side.

- Starter Ukraina offensiven, vil de helt sikkert få framgang. Spørsmålet er om de vil få en stor nok framgang til å snu kortene. Ingenting kommer til å endre seg uten at Russland blir påført et skikkelig smell. Ukraina har tidligere vist at de har evnen til å vente fram til ting er på plass. Det vil de nok også gjøre nå, sier Dalhaug.