Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kommersiell helse

Private sjukehus skummer fløten i et offentlig, lukrativt helsemarked. Det er stort sett de samme legene vi møter begge steder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AFTENPOSTEN har de siste dagene trykket en reportasjeserie om Sykehus-Norge som privatiseres og effektiviseres. Ap\'s helsepolitiske talsmann Asmund Kristoffersen har samtidig stilt et spørsmål i Stortingets spørretime: Hva mener statsråden om at såkalte «uheldige hendelser» i helsevesenet fører til 2000 dødsfall og 15 000 varig skadede pasienter.

AVISAS artikkelserie forteller om vekst og velstand i den private delen av helsevesenet, om ventelister som er kuttet, om leger som tjener tre - og ikke én million kroner i året, om pasienter som er strålende fornøyd og om avdelingsledere ved offentlige sjukehus som er frustrerte over at de private sjukehusene stjeler deres kompetanse. Helseminister Ansgar Gabrielsen måtte i spørretimen forholde seg til dramatiske tall, hovedsakelig fra det offentlige helsevesenet, og svare på hva han vil gjøre for å bedre sikkerheten for pasientene.

JEG ER overbevist om at nyhetene hver for seg og i sum stimulerer til økt etterspørsel etter private helsetjenester, og til økt uro og bekymring over det offentlige helsevesen. Noen ganske få, ideologisk orienterte mennesker vil i tillegg bli bekymret over hva dette betyr for helsetjenester som et offentlig, likeverdig velferdsgode. Det har også åpenbart vært utgangspunktet for Aftenpostens dyktige reportasjeteam.

SETT FRA EN politisk synsvinkel er det flere interessante trekk ved utviklingen. Firedoblingen av antall pasienter som er behandlet ved private sjukehus har skjedd etter at staten overtok ansvaret for sjukehusene, en reform Stoltenbergs Ap-regjering foreslo og fikk vedtatt i Stortinget. De første avtalene mellom offentlige sjukehus og private ble inngått i Akershus før dette, etter krisen ved Sentralsjukehuset i Akershus. Nåværende sekretariatsleder i Ap\'s stortingsgruppe, Lars Erik Flatø, tidligere rådgiver for Gudmund Hernes og statssekretær for Tore Tønne, var da helsedirektør i fylket og sentral i prosessen. Bakgrunnen var stor underkapasitet ved det offentlige sjukehuset. Fylkesstyret vedtok bruk av private aktører. Loven om fritt sjukehusvalg var vedtatt av Stortinget, men ennå ikke iverksatt. De private sjukehusene fantes og ble seinere omfattet av samme lov. Som spesialister på visse kirurgiske inngrep var tjenestene ved de private sjukehusene billige for det soffentlige, anslått til 60 prosent av gjennomsnittspris. SiA ble dermed avlastet for mange operasjoner, samtidig som sjukehuset fikk brukt midlene mer effektivt. En tilsynelatende vinn-vinn-situasjon. Et fruktbart samspill mellom det offentlige og private helsevesen, er oppfatningen, langt inn i Arbeiderpartiet. Forutsatt at de private ikke øker vesentlig i omfang (nå ca. 4,4 prosent av totalen) og at det offentlige har full kontroll, som etterspørrer av tjenester og som avtalepart med de private aktørene.

FOR MEDALJEN har sin bakside. Aftenpostens reportasjer viser hvordan de private aktørene skummer fløten. De tilbyr hovedsakelig enklere kirurgiske inngrep. Det er ikke her vi treffer geriatriske pasienter med mange og sammensatte lidelser, eller psykiatriske pasienter. De private etablerer seg der det er marked for stordrift. De fleste private sjukehusene befinner seg i Helse Øst-regionen. I Helse Nord fins de knapt. De private leier inn leger på timebasis som har fast stilling, med tilhørende goder i offentlige sjukehus. De private driver heller ingen spesialistutdanning. De bruker kniven og tjener penger. Leger med ett bein i det offentlige og ett i det private vil objektivt sett ha interesse av at effektiviteten i det offentlige er lav. De vil derfor ha en splittet lojalitet. Men på grunn av sin spisskompetanse får de lov til å jobbe i et konkurrerende, privat foretak av sine offentlige arbeidsgivere som trenger dem og derfor ikke våger å nekte dem.

DETTE SMAKER av urettferdig og usunn konkurranse som bidrar til å gjøre livet surt for leger som holder seg lojalt til det offentlige. Ingen er tjent med leger som blir sure. De blir trette og ineffektive og leter etter et makelig tilholdssted. Derfor bør statsråden og helseforetakene stille betingelser til private aktører som får tilgang til et lukrativt helsemarked.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media