Kommunal prisgallopp

I januar vil du oppleve to ting. Svært mye av det du kjøpte i desember, vil bli billigere. Men ikke offentlige tjenester. De vil igjen gjøre et byks oppover på prisskalaen. Kommunale avgifter har på 90-tallet økt nesten tre ganger så mye som konsumprisindeksen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens prisene siden 1992 i snitt har økt med 2 prosent årlig, har de kommunale gebyrene økt med 6 prosent.

Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Fra november i fjor til november i år har takstene for kommunale barnehager økt med 5,3 prosent. Fra januar til august i år har kostnadene ved å ha barn i skolefritidsordningen økt med over 8 prosent.
Renovasjonsavgiftene har økt med 9,6 prosent, feiing med 5 prosent, vannavgiften med 5,9 prosent og avløp med 7,8 prosent.
Kinobilletter har økt med 12,9 prosent og teaterbilletter med 18,9 prosent.

Skjulte skatter

Direktør Erik Stenbeck i Skattebetalerforeningen mener de kommunale gebyr- og avgiftsøkningene er en skjult form for skattlegging, som ikke var tema i valgkampen.

- Det hadde vært mer ryddig om kommunene kunne fastsette sine skatter fritt, sier Stenbeck.

For selv om landets kommuner i år har 192 milliarder kroner i inntekter, 10 milliarder kroner mer enn i fjor, går de med underskudd på 1,2 milliarder kroner.

For å få endene til å møtes må de tyne stadig mer ut av sine innbyggere i form av økte gebyrer.

Det tekniske beregningsutvalget for kommunene regner med at de kommunale gebyrinntektene til sammen utgjør 27,3 milliarder kroner. Til sammenlikning var sentrumsregjeringens påplusning til kommunesektoren i år 750 millioner kroner av totale overføringer på 74 milliarder kroner.

Kommunal Rapport forteller i sitt siste nummer at barnehageprisene neste år vil øke mindre enn før, litt mindre enn den forventede prisstigningen. Det er basert på en undersøkelse bladet har gjort i 260 kommuner. Undersøkelsen tyder på at de kommunale avgiftene neste år i gjennomsnitt vil øke med 4,4 prosent.

- Ond sirkel

De offentlige myndighetene vil derfor også neste år være mer prisdrivende enn det private markedet.

- Prisstigningen i dag er i første omgang ikke produsert av markedet, men av politikerne, sier Høyres Per-Kristian Foss.

- Vi importerer nemlig ingen prisstigning, fordi prisstigningen i land vi importerer fra er, lavere enn i Norge.

- Det er ingen tvil om at lønnstakerne vil ha kompensasjon for prisstigningen i lønnsoppgjøret. Dermed er vi inne i en ond sirkel, sier Foss.

Innfør januarsalg!

- Den kommune som i januar markerer seg med januar-salg på offentlige tjenester, fortjener en premie. Vel og merke hvis det skyldes at kommunen klarer å produsere tjenesten billigere. Vi får jo tilbud både i klesbutikker og i dagligvarehandelen. Men på offentlige tjenester fins det ingen tilbud.

Foss mener alle kommuner burde være lovpålagt å bruke anbud og konkurranseutsetting.

- Jeg tror komunene kan spare milliardbeløp på mer effektiv administrasjon, anbud og konkurranseutsetting, sier Foss.