Kommunal prisgallopp

I januar vil du oppleve to ting. Svært mye av det du kjøpte i desember, vil bli billigere. Men ikke offentlige tjenester. De vil igjen gjøre et byks oppover på prisskalaen. Kommunale avgifter har på 90-tallet økt nesten tre ganger så mye som konsumprisindeksen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens prisene siden 1992 i snitt har økt med 2 prosent årlig, har de kommunale gebyrene økt med 6 prosent.

Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Fra november i fjor til november i år har takstene for kommunale barnehager økt med 5,3 prosent. Fra januar til august i år har kostnadene ved å ha barn i skolefritidsordningen økt med over 8 prosent.
Renovasjonsavgiftene har økt med 9,6 prosent, feiing med 5 prosent, vannavgiften med 5,9 prosent og avløp med 7,8 prosent.
Kinobilletter har økt med 12,9 prosent og teaterbilletter med 18,9 prosent.

Skjulte skatter

Direktør Erik Stenbeck i Skattebetalerforeningen mener de kommunale gebyr- og avgiftsøkningene er en skjult form for skattlegging, som ikke var tema i valgkampen.

- Det hadde vært mer ryddig om kommunene kunne fastsette sine skatter fritt, sier Stenbeck.

For selv om landets kommuner i år har 192 milliarder kroner i inntekter, 10 milliarder kroner mer enn i fjor, går de med underskudd på 1,2 milliarder kroner.

For å få endene til å møtes må de tyne stadig mer ut av sine innbyggere i form av økte gebyrer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tekniske beregningsutvalget for kommunene regner med at de kommunale gebyrinntektene til sammen utgjør 27,3 milliarder kroner. Til sammenlikning var sentrumsregjeringens påplusning til kommunesektoren i år 750 millioner kroner av totale overføringer på 74 milliarder kroner.

Kommunal Rapport forteller i sitt siste nummer at barnehageprisene neste år vil øke mindre enn før, litt mindre enn den forventede prisstigningen. Det er basert på en undersøkelse bladet har gjort i 260 kommuner. Undersøkelsen tyder på at de kommunale avgiftene neste år i gjennomsnitt vil øke med 4,4 prosent.

- Ond sirkel

De offentlige myndighetene vil derfor også neste år være mer prisdrivende enn det private markedet.

- Prisstigningen i dag er i første omgang ikke produsert av markedet, men av politikerne, sier Høyres Per-Kristian Foss.

- Vi importerer nemlig ingen prisstigning, fordi prisstigningen i land vi importerer fra er, lavere enn i Norge.

- Det er ingen tvil om at lønnstakerne vil ha kompensasjon for prisstigningen i lønnsoppgjøret. Dermed er vi inne i en ond sirkel, sier Foss.

Innfør januarsalg!

- Den kommune som i januar markerer seg med januar-salg på offentlige tjenester, fortjener en premie. Vel og merke hvis det skyldes at kommunen klarer å produsere tjenesten billigere. Vi får jo tilbud både i klesbutikker og i dagligvarehandelen. Men på offentlige tjenester fins det ingen tilbud.

Foss mener alle kommuner burde være lovpålagt å bruke anbud og konkurranseutsetting.

- Jeg tror komunene kan spare milliardbeløp på mer effektiv administrasjon, anbud og konkurranseutsetting, sier Foss.