ANSVARSFRASKRIVELSE: Hamar-ordfører Einar Busterud mener at staten styrker rettighetene til de mest ressurskrevende, samtidig som de skyver fra seg ansvaret og svekker finansieringen. Foto: Privat
ANSVARSFRASKRIVELSE: Hamar-ordfører Einar Busterud mener at staten styrker rettighetene til de mest ressurskrevende, samtidig som de skyver fra seg ansvaret og svekker finansieringen. Foto: PrivatVis mer

Statsbudsjettet 2019

Kommune fratas 20 millioner til sine mest sårbare. Frp mener det ikke er grunn til å klage

Ordfører Einar Busterud i Hamar er fortvilt over situasjonen. - Slutt å si at det går ut over brukerne, sier Kari K. Kjos (Frp).

- Nå håper jeg på at Stortinget setter ned foten. Dette føyer seg inn i et mønster der staten styrker rettighetene til de mest ressurskrevende, samtidig som de skyver fra seg ansvaret og svekker finansieringen, sier Einar Busterud.

Hamar-ordføreren opplyser at kommunen må ut med 20 millioner kroner ekstra i 2019 for 73 særlig ressurskrevende innbyggere.

- Fryktelig mye penger

Kari Kjønaas Kjos (Frp), nestleder i kommunalkomiteen på Stortinget, mener kommunene har liten grunn til å klage.

- Hvis man hadde gitt kommunene 300 millioner kroner mindre i overføring enn det som ligger i budsjettforslaget, og beholdt innslagspunktet på samme nivå, så ville sluttsummen for kommunene blitt akkurat den samme. Og da ville man unngått å linke det opp til en spesiell gruppe.

- Vi må slutte å si at dette går ut over brukerne. Tjenesten opprettholdes, det er bare egenandelen til kommunen som økes noe, sier Kari Kjønaas Kjos.

Frp-representanten påpeker at potten fra staten til kommunene til særlig ressurskrevende tjenester har økt voldsomt.

- For 2019 utgjør det nesten 10 milliarder kroner, det er fryktelig mye penger. Hamar og andre kommuner får høyere utgifter for den gruppen brukere, men i tillegg får de økte overføringer.

- Kommunene vil neppe noen gang si at de har fått nok. Vi hadde akkurat de samme diskusjonene i åtte rødgrønne år, og i våre fem år i regjering. Men faktum er at kommunene er gitt gode budsjetter de siste åra, sier Kari Kjønaas Kjos.

Hamar-ordfører Einar Busterud opplyser at kommunens totalkostnader for de spesielt ressurskrevende innbyggerne i 2018 var 241,6 millioner kroner, mens det statlige tilskuddet beløp seg til 125,2 millioner kroner.

- Dette er brukere med store og sammensatte behov. Brukere som kan ha vedtak som gjør at de trenger både to og tre personer som følger dem opp til enhver tid, 24 timer i døgnet, hele året, sier Busterud.

Økonomisk begrunnet

- Kommunene skulle i utgangspunktet få bortimot full kompensasjon, men så innførte staten egenandel for kommunene. Egenandelen økes nå år for år. Det betyr at vi må dekke stadig større andel av utgiftene, sier Hamar-ordføreren.

Han kan ikke se noen faglige begrunnelser fra statens side, utelukkende økonomiske begrunnelser.

- Konsekvensene er en betydelig innstramming i tilbudet til denne sårbare gruppa med våre mest hjelpetrengende. Alternativet er å foreta nedskjæringer på 20 millioner kroner innen skolen eller eldreomsorg, sier Busterud.

Urolige for framtida

Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som representerer 350 000 medlemmer i 82 organisasjoner, opplyser at mange er urolige over framtida hvis forslaget til statsbudsjett vedtas.

- Ordningen for særlig ressurskrevende tjenester gjelder brukere med stort behov for helse- og omsorgstjenester, for eksempel slagrammede, trafikkskadde og multifunksjonshemmede. Hvis statsbudsjettet vedtas må kommunen fra 2019 dekke en årlig kostnad på 1,32 millioner kroner for hver bruker, mens staten dekker 80 prosent av resterende kostnader, forklarer Larsen.

Da regjeringen Solberg tiltrådte i 2013, var innslagspunktet på 975 000 kroner. I forslaget til statsbudsjett kommer altså kommunene 345 000 kroner dårligere ut for hver ressurskrevende bruker.

- Vi er bekymret for at det blir dårlige tjenester og større uforutsigbarhet for brukerne dersom Stortinget ikke endrer regjeringens forslag til statsbudsjett. Nå må vi sette vår lit til Kristelig Folkeparti, som står på vår side i denne saken, sier Larsen til Dagbladet.

Hun opplyser at hverdagen er vanskelig for mange funksjonshemmede.

- Mange har håpet på muligheten til å få styre sitt eget liv ved å få tilgang til brukerstyrt personlig assistanse, en ordning de med behov for praktisk bistand over 32 timer per uke har rett på. Kommunene har vært veldig tilbakeholdne med å tilby denne ordningen. Vi frykter at det nå kan bli enda vanskeligere, sier Larsen.

Staten dytter over

Gunn Marit Helgesen, styreleder i Kommunesektorens organisasjon (KS), mener imidlertid at finansieringssituasjonen for de særlig ressurskrevende er blitt en stor utfordring for kommunene.

KS-LEDER: Gunn Marit Helgesen, leder i KS, påpeker at regjeringen har påført kommunene nærmere én milliard kroner i merkostnader for de særlig ressurskrevende innbyggerne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KS-LEDER: Gunn Marit Helgesen, leder i KS, påpeker at regjeringen har påført kommunene nærmere én milliard kroner i merkostnader for de særlig ressurskrevende innbyggerne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Vi har tilbudt oss å sette oss ned sammen med regjeringen og se på ordningen, om for eksempel kostnadene bør fordeles på en annen måte.

- Kostnadene for å bistå disse brukerne øker hvert år. Det belaster selvsagt statsbudsjettet, men i enda større grad kommunenes økonomi, sier Helgesen.

KS-lederen poengterer at situasjonen er veldig forskjellig fra kommune til kommune.

- Det er stor fortvilelse ute i kommunene, men ordningen er også dyr for staten. Samfunnet har sagt at denne gruppen spesielt hjelpetrengende har krav på visse tjenester. Når antallet øker, vil selvsagt også kostnadene øke år for år.

- Men da hjelper det ikke at staten dytter det over på kommunen. De siste åra har regjeringen foretatt en samlet innstramming på bortimot én milliard kroner, som spises av allerede stramme kommunebudsjetter, sier Helgesen.

Unge på sykehjem

Sunniva Ørstavik, generalsekretær i Norges Handikapforbund, forteller til Dagbladet at hun er dypt bekymret for at flere unge funksjonshemmede vil bli presset inn på sykehjem mot sin vilje, framfor å få hjelpetilbud i egen bolig.

- Vi ser at kommunene tilbyr sykehjemsplass fordi det er billigere. Stortinget har sagt at det ikke skal skje, men det skjer likevel.

- Det er brudd på menneskerettighetene. Løsningen er å sette innslagspunktet på samme nivå som kostnadene med å bo på institusjon, sier Ørstavik.

STATSBUDSJETTET: Karin Andersen, leder i kommunalkomiteen, opplyser at SV vil foreslå store påplussinger til kommunene for å ivareta de mest ressurskrevende innbyggerne når statsbudsjettet skal behandles i Stortinget. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
STATSBUDSJETTET: Karin Andersen, leder i kommunalkomiteen, opplyser at SV vil foreslå store påplussinger til kommunene for å ivareta de mest ressurskrevende innbyggerne når statsbudsjettet skal behandles i Stortinget. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

SV-oppgjør

Karin Andersen, leder i kommunal og forvaltningskomiteen, på Stortinget mener at situasjonen er uholdbar og varsler oppgjør i Stortinget.

- Statsminister Erna Solberg sier at dette ikke går ut over noen. Det tror jeg dessverre ikke stemmer. Sannheten er at regjeringen har gitt kommunene ei ekstraregning på 320 millioner kroner for særlig ressurskrevende i årets statsbudsjett, til sammen én milliard siden 2014. Da må kommunene skjære ned der de kan, fordi statens bidrag krymper og kommunens ansvar øker.

- Folk overlever ting de ikke overlevde før, fordi vi har bedre tekniske hjelpemidler. Kommunene har ansvar for pasienter som krever kompetanse og bemanning som en liten sykehusavdeling. Ei bilulykke med tre hardt skadde kan gi store utslag på økonomien til kommunen deres, sier Andersen.

Negativ spiral

Marit Selfors Isaksen i politisk ledelse i Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) forteller om illevarslende rapport fra sine medlemmer fra hele landet.

- De er fortvilte over at kommunene må kutte og blir tvunget inn i en negativ spiral. I stedet for å være offensive og bygge opp kompetanse for å ivareta disse sårbare gruppene, blir kommunene værende i hengemyra.

- Det er vondt å oppleve at dagliglivet forverres for sårbare mennesker; unge hjemmeboende ressurskrevende brukere som plasseres i institusjon og personer med utviklingshemming som risikerer å være til skade for seg selv og andre når kommunen ikke har råd til fagfolk, sier Isaksen.