SAMMENSLÅING: Kommune-Norge er ikke like ivrige på å slå seg sammen som kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner nok hadde håpet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SAMMENSLÅING: Kommune-Norge er ikke like ivrige på å slå seg sammen som kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner nok hadde håpet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Kommune-Norge skeptiske til sammenslåing. Dobbelt så mange «nei» som «ja»

- Jeg vet at dette er noe av det vanskeligste man kan gjøre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag løper kommunenes frist ut for å gi beskjed om de ønsker sammenslåing eller ikke. Så langt er det dobbelt så mange «nei» som «ja».

De siste tallene viser at 127 kommuner har positivt vedtak om kommunesammenslåing, mens 264 har vedtatt å fortsette alene. Tross et stort antall nei-resultat, er kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sterk i troen. Kommunereformen er på rett vei, mener han. Men han erkjenner at det er en krevende øvelse for lokalpolitikerne.

– Jeg gikk inn i dette etter å ha vært i politikken i mange år, og jeg vet at dette er noe av det vanskeligste man kan gjøre, sier Sanner til NTB.

Han har hatt «et uendelig antall møter» med ordførere, og fulgt mangt et kommunestyrevedtak på nett-TV. Han legger ikke skjul på at han gjerne skulle sett ja-resultat på Jæren og på Romerike.

– Det er store regionale forskjeller. Det viser at dette er mer modent noen steder enn andre, sier han.

– Tar tid

Sanner hadde gitt kommunene frist til 1. juli med å fatte vedtak om frivillig sammenslåing. Så skal Fylkesmennene bruke tre måneder på å tegne kart med sine anbefalinger som skal danne grunnlaget for beslutninger i regjeringen og til sjuende og sist Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Debatten har handlet mye om tvang og frivillighet. Et mye brukt eksempel, er at det kan bli aktuelt med tvang dersom én kommune blokkerer for sammenslåing av flere.

Sanner sier man foreløpig ikke har noen oversikt over hvor mange kommuner som faller inn i den kategorien fordi dette først kommer på dagsordenen neste vår. Han vil heller ikke kommentere i hva slags andre tilfeller det kan bli aktuelt å fravike frivillighetslinjen.

Han legger vekt på at vi har sett en større reduksjon i antall kommuner på tre år enn vi har sett i løpet av de siste 50.

– Det er i den erkjennelsen at man må akseptere at en sånn reformprosess, den tar faktisk tid. Forrige gang tok det 20 år, sier han, og viser til reformen i etterkrigstiden med å kutte antallet med nesten 200.

Første fase?

Hvor langt framover reformprosessen strekker seg, er vanskelig å si. Men kommunalministeren mener det ikke er slutt når Stortinget har sagt sitt innen neste sommer. Han tror arbeidet med sammenslåinger vil fortsette hos flere av dem som sier nei i dag.

Mye tyder på at kommunereformen bare er i første fase, mener forsker Yngve Flo ved UNI Research Rokkansenteret. Han ser for seg en utvikling tilsvarende den i Finland, der det gikk i flere prosesser til man endte på antallet 301.

– I mange kommuner har utgreiingene ført til en erkjennelse om at det er behov for å gjøre seg større og sterkere, men det sitter langt inne å få innbyggerne med, sier forskeren til NTB.

Flo tror et kontinuerlig arbeid kan føre til at det blir økt erkjennelse om behov for sammenslåing.

– Men det kan også få motsatt effekt. Man går lei, det kan bli et slags opprør. Det er svært ressurskrevende og slitsomt å drive med kommunereform hele tiden, sier han.

(NTB)