- Kommune-Norge truer og presser utviklingshemmede

Utviklingshemmede har i prinsippet rett til å bo hvor de vil. I praksis blir mange truet til å bo der kommunen sier de skal bo.

Kjemper for å bestemme bosted: - Vi opplever at kommunene presser utviklingshemmede, og motarbeider deres rett til å bo hvor de vil, sier jurist Hedvig Ekberg i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). Her er utviklingshemmede Dag Olav Stensland (t.h.) sammen med NFU-leder Jens Petter Gitlesen (nr. 2 f.v.) og Dag Olavs foreldre - i bofellesskapet de ønsker ham vekk fra.  Foto: Tomas Alf Larsen
Kjemper for å bestemme bosted: - Vi opplever at kommunene presser utviklingshemmede, og motarbeider deres rett til å bo hvor de vil, sier jurist Hedvig Ekberg i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). Her er utviklingshemmede Dag Olav Stensland (t.h.) sammen med NFU-leder Jens Petter Gitlesen (nr. 2 f.v.) og Dag Olavs foreldre - i bofellesskapet de ønsker ham vekk fra. Foto: Tomas Alf LarsenVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| STAVANGER (Dagbladet): Det forteller jurist Hedvig Ekberg i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). Organisasjonen bistår jevnlig utviklingshemmede og pårørende i konflikt med kommuner om retten til å bo i egen, selvstendig bolig. 

De siste tre åra opplyser NFU å ha klaget inn nærmere ti saker for fylkesmannen, som alle har handlet om retten til å bo hvor man vil. NFU har vunnet fram i alle, sier Ekberg. 

- Vi opplever at kommunene presser dem, og motarbeider deres rett til å bo hvor de vil. Kommunene truer med at de ikke kan yte gode nok tjenester. De skyver det faglige foran seg, sier Ekberg, og mener den såkalte Dag Olav-saken i Stavanger, omtalt i Dagbladet flere ganger i høst, er typisk.

- Ble fratatt drømmetomta fordi han er utviklingshemmet

Tusenvis av støtteerklæringer etter at Dag Olav ble fratatt drømmetomta

Stortingspolitiker: - Jeg føler meg lurt

Snart 20 000 tilhengere
Sterkt utviklingshemmede Dag Olav Stensberg (25) ble tildelt kommunal selvbyggertomt, men fratatt denne igjen etter at kommunens levekårsavdeling hevdet det ville bli faglig og økonomisk uforsvarlig å la ham få flytte ut av et støre bofelleskap og inn i egen rekkehusleilighet. Saken er klaget inn for likestillings- og diskrimineringsombudet, som nå har opprettet sak overfor Stavanger kommune.
Saken har også vakt et voldsomt folkelig engasjement, med snart 20 000 tilhengere på Facebook-sida Dag Olav skal ha tomten.

-Toppen av isfjellet
- Vi tror sakene vi kjører fram bare er toppen av isfjellet. Det dukker stadig opp nye saker. Og når jeg snakker med pårørende, er det mange som tror at de utviklingshemmede ikke har lov til å bo hvor de vil. De kjenner ikke sine rettigheter. De tror de må bo i institusjonsboligen kommunen sier de skal bo i. Kommunene, på sin side, forsøker ofte å samle så mange som mulig i bofelleskap, fordi de tror de sparer penger på dette, sier Ekberg.

"Lovløst"
NFU har tidligere bedt regjeringen lovfeste retten til å bo hvor man vil. Retten er beskrevet i FNs konvensjon om funksjonshemmede. Omsorgsministeren har uttalt at utviklingshemmede «i prinsippet» har rett til å bestemme hvor de skal bo. Heller ikke kommunenes anledning til å sette grenser for bo-retten er omtalt i loven, ifølge Ekberg. 
Denne "lovløsheten" åpner for et kommunalt skjønn, som regelmesseig misbrukes, hevder NFU.

- Ingen kan nekte en utviklingshemmet å bosette seg der han vil. Man har rett til kommunale ytelser uansett hvor man bor. Samtidig har kommunen rett til å bestemme hvor omfattende tjenestetilbudet skal være, sier professor Karl E. Ellingsen, leder av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning, som rådgir Kommune-Norge.

- De sterke vinner

Også han tror det er høye mørketall for hvor mange som sliter med å få innfridd boretten, og at det er store forskjeller kommunene i mellom, gjerne p.g.a. økonomi.
- Vi ser at pårørende vinner fram hvis de har ressurser til å stå løpet ut. Men dette er en relativt ujevn kamp, der kommunen har ressursene som skal til for å stå i konflikten over lang tid. De pårørende orker ofte ikke kjøret, og ender med å akseptere rammene kommunen tilbyr, sier Ellingsen.