BURDE HA ANMELDT: Verdal kommune burde ha anmeldt arbeidslederen som forgrep seg på en utviklingshemmet kvinne som var sysselsatt i den skjermede bedriften. Det konkluderer granskingsrapporten, som ble bestilt av rådmann Rudolf Holmvik (t.v). Her sammen med daglig leder i Verdal ASVO, Jan Løvlie, og tidligere leder for kommunens tiltak for funksjonshemmede Bente Nestvold da de ble intervjuet av Dagbladet om saken tildigere i år.  Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
BURDE HA ANMELDT: Verdal kommune burde ha anmeldt arbeidslederen som forgrep seg på en utviklingshemmet kvinne som var sysselsatt i den skjermede bedriften. Det konkluderer granskingsrapporten, som ble bestilt av rådmann Rudolf Holmvik (t.v). Her sammen med daglig leder i Verdal ASVO, Jan Løvlie, og tidligere leder for kommunens tiltak for funksjonshemmede Bente Nestvold da de ble intervjuet av Dagbladet om saken tildigere i år. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Kommuneledere forsvarer at de lot sexmisbruker gå fri

I en granskingsrapport forsvarer kommuneledere langt på vei at de lot en sexovergriper gå fri. Lederen av stortingets arbeids- og sosialkomite reagerer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| STAVANGER (Dagbladet): I går kveld offentliggjorde Verdal kommune granskingsrapporten som ble bestilt etter Dagbladets reportasje i mars om kommunens håndtering av en overgrepssak.

Visste om overgriperen Hele kommunens toppledelse - samt lokalsykehuset og fylkesmannen - visste i 1995 at utviklingshemmede «Nina »var blitt gravid, etter seksuelle overgrep fra en arbeidsleder ved den kommunale skjermede bedriften hun jobbet i. Likevel ble ikke mannen politianmeldt. Kommunen medvirket til abort og sterilisering, uten å informere pårørende. Fem år senere forgrep samme mann seg på henne igjen. Da ble han anmeldt. I 2001 ble han dømt, uten at kommunen evaluerte sin egen håndtering av saken.

Granskingsrapporten er laget av Ole Meier Kjerkol, tidligere rektor ved Høykolen i Nord-Trøndelag, og ekspert på organisasjon og ledelse. Kjerkol har utført en rekke offentlige granskinger de siste 30 åra.
Hans hovedkonklusjon:

Verdal kommune burde ha anmeldt overgriperen.

«Burde kanskje ha anmeldt» De ni involverte kommunale og offentlige lederne han har intervjuet er imidlertid høyst uklare på om de burde ha anmeldt overgriperen. Granskeren oppsummerer deres syn slik:

«Igjen er det her et relativt entydig svar: de anså ikke anmeldelse som påkrevet - hensynet til hjelpeapparatets oppfølging av fornærmede fikk hovedfokus.

Ut fra denne vurdering var det få av de som deltok i beslutningene som var klar for anmeldelse.

Noen av de intervjuede viser til at de - ut fra det som senere skjedde i 2000 og 2001 - kanskje burde ha gått til anmeldelse. Alle intervjuede viser til  «at i etterpåklokskapens lys» kan man hevde at anmeldelse skulle ha vært foretatt.

Hadde ikke det som så skjedde i 2000 og 2001 skjedd, mener alle at de i 1995 gjorde det som var riktig. (Dagbladets uthevelse)

Informantene viser til særtrekk ved denne tiden i forhold til fokus på integrering og inkludering, og alle funksjonshemmedes rett til å ha et seksualliv / selv å kunne definere sitt seksualliv. Dette mener de også gjelder i dag,» står det i rapporten.

- Må ikke skyves under teppet Dagbladet har forelagt rapporten for Robert Eriksson, leder av stortingets arbeids- og sosialkomite.

- Men da blir mitt spørsmål: Hvis det som skjedde i 2000 og 2001 ikke hadde skjedd, så hadde jo hendelsen i 1995 vært like alvorlig. Og det ville uavhengig av senere hendelser vært grunnlag for anmeldelse. Vi kan ikke ha et samfunn hvor man skyver vanskelige saker under teppet og setter oss ned og håper på at ting ikke skal skje igjen, og at det skal gå «glemselens bok», sier Eriksson.

Han understreker samtidig at han forstår at slike saker er vanskelige og krever stor sosialfaglig kompetanse.

- Neppe god nok kompetanse - Jeg registrerer også at det legges en god del vekt på at dette var frivillig for den fornærmede, og at de tok beslutningene for å beskytte den fornærmede. Om det var frivillig eller ikke er nesten umulig å si, sier Eriksson, og viser til at utviklingshemmede generelt kan være  lett å påvirke og manipulere, «i en retning som avviker i forhold til det man uttrykker som det normale».

- Dette forholdet er nærmest ikke omtalt i den eksterne rapporten, sier Eriksson.

- Jeg stiller også spørsmål om man hadde nødvendig kompetanse på det tidspunkt til å vite hva som var til beste for den fornærmede, ut i fra at vedkommende skulle beskyttes.

GRANSKER: Ole Meier Kjerkol
GRANSKER: Ole Meier Kjerkol Vis mer

- Alt tyder på at man ikke hadde nødvendig kompetanse ved at man noen år senere konkluderer med at saken burde vært anmeldt, mener Eriksson. 

Forklarer med «tidsånden» Granskeren Kjerkol viser i rapporten en viss forståelse for at de involverte ikke gikk til anmeldelse. Forklaringen er "tidsånden" og altså fokuset på integrering og funksjonshemmedes «rett til å ha et seksualliv».

«Det mener de gjelder også i dag,» skriver Kjerkol. 

At kvinnen ifølge fagfolk var mentalt på stadiet til et barn, og at overgriperen innledningsvis var hennes sjef, kommenterer de ikke. De viser til at fornærmede var myndig og ikke ønsket å anmelde ham. De ønsket å skåne offeret.

- Hva med at en overgriper gikk fri, og den potensielle faren for nye overgrep mot andre?

- Jeg ser det poenget, sier Kjerkol, og viser til at de altså burde ha anmeldt mannen. 

Granskeren utpeker ingen syndebukk, beskriver de involverte som kompetente kommuneansatte. At Fylkesmannen per telefon skal ha frarådet anmeldelse, skal ha påvirket dem. Kjerkol mener generelt at så alvorlige saker ikke bør rådgis over telefon, og at slike råd bør journalføres, noe de ikke ble.     

- Nødvendig avsløring og gransking Oppmerksomheten rundt saken har vært krevende for Verdal kommune - og en belastning for offeret.

Men: «Ingen (av de intervjuede) uttrykker negative holdninger til Dagbladet som satte saken på kartet,» skriver granskeren.  Tvert i mot mener samtlige at avsløringen utløste en «nødvendig» gransking av kommunens håndtering.

- Dagbladet har gjort jobben sin ved å fokusere på rettssikkerheten til psykisk utviklingshemmede. Oppslaget har ført til en evaluering som burde ha vært foretatt for lenge siden. Verdal kommune har lært mye av saken, og jeg tror resultatet blir en bedre praksis i liknende saker, sier Kjerkol.

- Kommune-Norge må lære Verdal kommune har de senere årene innført etiske retningslinjer for å håndtere bl.a. overgrepssaker. Kjerkol har ikke undersøkt situasjonen i Verdal, men sier retningslinjer for varsling ofte blir svakt implementert i organisasjonene.

KRITISK TIL GRANSKINGS-SVAR: Robert Eriksson, leder av sosialkomiten på Stortinget.  Foto:  Torbjørn Grønning / Dagbladet
KRITISK TIL GRANSKINGS-SVAR: Robert Eriksson, leder av sosialkomiten på Stortinget. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer

Lederen av stortingets arbeids- og sosialkomite mener hele Kommune-Norge bør forsøke å lære av saken i Verdal, og liknende saker Dagbladet omtalte før påske i år.
  
- Det viktigste er at kommunene nå lager gode rutiner for å forhindre slike ting, samt også hvordan man skal håndtere slike saker når de inntreffer. Det som er blir helt klart for meg etter de sakene Dagbladet belyst tidligere i år, er at det er et betydelig behov for å styrke rettssikkerheten til de psykisk utviklingshemmede, sier Robert Eriksson.