- Kommunen skaper sosialklienter

- Boligpolitikken i Oslo skaper unødvendige sosialklienter, sier sosial-sjef Bente Walle Aulieved Tøyen sosialkontor i bydel Gamle Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Mange av dem som burde ha klart seg bra på egen hånd, må gå på sosialkontoret på grunn av stivbeinte trygderegler og usosial boligpolitikk, framholder Walle Aulie.

Skrekk

Hun kritiserer boligpolitikken for ikke å ta hensyn til menneskene bak tallene og kalkylene. Skrekkeksemplet fra tidligere i år, da 51 år gamle Trond Johansen ble kastet ut fra sin kommunale leilighet og frøs i hjel, skal i utgangspunktet ikke forekomme, ifølge Walle Aulie.

- Det var en skrekkelig episode. Slikt skal i utgangspunktet fanges opp av systemet, men når det ikke er tvang å komme til sosialkontoret, er det ikke alltid vi klarer å hjelpe alle som mister leiligheten sin, sier hun. Likevel vitner det om en politikk der etatene ikke samarbeider tilstrekkelig.

- Hadde for eksempel namsmannen sagt fra til sosialkontoret om at de hadde plombert døra hans, ville det vært lettere å hjelpe ham. Et slikt samarbeid kunne jeg godt tenkt meg, forteller Walle Aulie.

Markedsleie

Men det er ikke bare skrekkeksemplene som vitner om dårlig boligpolitikk. Da Oslo kommune innførte markedsleie på de kommunale boligene for noen år siden, medførte dette at mange mennesker som hele livet hadde vært sjølbergende, ble tvunget til å søke om økonomisk hjelp på «sosialen» for å betale husleia.

Bakgrunnen for innføring av markedsleie var blant annet behovet for høyere inntekter. Men når Oslo kommune setter opp leien, blir de samtidig nødt til å betale ut sosialpenger et annet sted - til dem som ikke makter å betale den økte leia.

- Økonomisk sett sparer ikke kommunen på det. Den gir med den ene hånda, og tar igjen med den andre, sier Walle Aulie.

- Når ordningen i tillegg er meget kostnadskrevende, virker det fornuftig om kommunen bare kunne holdt lave priser på kommunale leiligheter. Kravene til å få slike boliger er jo allerede strenge. Den nedverdigelsen folk føler i forhold til dette, er politikerne nødt til å gjøre noe med. Det er sakens kjerne, sier hun.

Ny klasse

Hun tror at boligpolitikken i Oslo slik den fungerer i dag, bidrar til å forstørre en «lavklasse» i velferdssamfunnet. En klasse på bunnen av samfunnet uten rettigheter og status, mennesker som blir tvunget til et liv i fornedring. Nå føler Walle Aulie at sosialkontorene har blitt en salderingspost for den gruppen som politikerne ikke tar ansvar for.

I motsetning til trygdesystemet som er fundert i lover og paragrafer, er sosialkontoret en institusjon som er nødt til å basere seg på skjønnsvurderinger.

- Her møter vi mennesker, ikke paragrafer. Det vil si at det alltid vil være skjønn som ligger til grunn for våre vurderinger. Og det er ikke alltid like hyggelig å si nei til mennesker som kommer til oss for å be om hjelp, sier Walle Aulie.

Gjennomtrekk

En av veteranene på Tøyen sosialkontor er 24 år gammel. Hun heter Ingrid Blichfeldt, og har vært der i to år. Hun illustrerer gjennomtrekken i sektoren, og vitner om at sosialkontorene ikke er noe blivende sted for unge mennesker med ambisjoner om lønn og status.

- Jeg sa til meg sjøl da jeg gikk på sosialhøyskolen at jeg aldri skulle jobbe på sosialkontor. Men jeg endte opp her jeg også, sier hun.

Hun er misfornøyd med lønna, og sier at de fleste som kommer til dem bare jobber der et halvt til ett år før de forsvinner.