TVANGSFLYTTING: Vegard Kile bor i en omsorgsbolig på Rustadgrenda i Oslo. Etter at leieprisen økte, har han ikke råd til å betale husleia, og nå vil kommunen kaste ham ut. Video: John Terje Pedersen Vis mer

Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55)

Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. Bydelen sier det er utenfor deres kontroll.

Vegard Kile (55) har downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt.

For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august.

Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell.

I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager.

- Ingen som taler deres sak

- Jeg forstår ikke hva de tenker på når de vurderer det som greit å kaste ut en psykisk utviklingshemmet mann. Hva skal de gjøre med han?

Randi bryter sammen i gråt når Dagbladet ringer. Hun er sliten. Sliten av å kjempe for at Vegard skal få ha et verdig liv. Hun har kjent ham siden hun var 16 og har sett og opplevd hvordan det utfordrer familien å ha en utviklingshemmet sønn. De har hele tida stått på barrikadene for at han skal være lykkelig, forteller hun.

FRUSTRERT: Randi Røst Kihle er lei av å kjempe for av svogeren skal få et verdig liv. Hun mener behandlingen familien har fått av kommunen er hårreisende. Foto: John Terje Pedersen
FRUSTRERT: Randi Røst Kihle er lei av å kjempe for av svogeren skal få et verdig liv. Hun mener behandlingen familien har fått av kommunen er hårreisende. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

Dagbladet har fått innsyn i dialogen mellom Gorm og saksbehandler i kommunen. Han kontaktet kommunen første gang i august, og purret flere ganger før han fikk et standardsvar en måned seinere. Etter å ha purret gjentatte ganger over de følgende månedene fikk han til slutt i gang en dialog i slutten av november, men kommunen sto på sitt - det var ingenting de kunne gjøre.

Hun og Gorm forteller at de har forsøkt å fortelle Vegard litt av hva som skjer, men det er over hans fatteevne. Han er en smart mann. Han oppfører seg som regel eksemplarisk og klarer mye selv. Men når han slår seg vrang kan han bli ganske voldsom.

- Han er så ufattelig glad i leiligheten sin. I boligen har han sin flokk, og han føler seg trygg der. Hvis vi kommer på uanmeldt besøk kan han si at vi skal dra igjen, sier Randi, og ler litt før tårene presser på igjen.

- Hvem tror de at de er, som grabber til seg fra dem som intet har? Hvorfor er det ingen som taler deres sak, de som ikke kan tale den selv?

Klarer seg ikke selv

Før han flyttet inn på Grenda, bodde Vegard flere år på en omsorgsbolig i Ulsrudveien, et steinkast fra foreldrene. Det var helt fantastisk i starten. Han ryddet og ordnet mye selv, med litt tilsyn. Det gjør han fortsatt, men han klarer seg ikke på egen hånd.

- Han hjelper til masse og er kjempeflink til alt bortsett fra å vaske vinduer. Når han gjør det kan vi ikke se ut vinduene på to uker, ler Randi.

GODT FORHOLD: Randi og Gorm (ikke i bildet) har et nært forhold til Vegard. Han er ofte på besøk hos dem i helger og ferier. Foto: John Terje Pedersen
GODT FORHOLD: Randi og Gorm (ikke i bildet) har et nært forhold til Vegard. Han er ofte på besøk hos dem i helger og ferier. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

Da omsorgsboligen ble nødt til å stramme inn budsjettene endret det seg. Det var færre erfarne ansatte, og etter en hendelse der de ble nødt til å kontakte politiet for å roe ham ned, ble Vegard redd. Han trivdes ikke like godt lengre etter dette, og gråt da han ble kjørt tilbake til boligen etter å ha vært på besøk hos dem.

- Da bestemte vi oss for at dette går ikke, sier Randi, og forteller at han ble flyttet til Grenda der han nå bor, som var den eneste tilgjengelige leiligheten i bydelen.

- Totalt urimelig

Økningen i leieprisen skyldes at Oslo kommune i år 2000 innførte såkalt gjengs leie. Denne settes på bakgrunn av leieprisene på liknende boliger som er leid ut på tilsvarende vilkår i markedet - altså et gjennomsnitt av leieprisen på tilsvarende husrom.

Det har ført til at kvadratmeterprisen på kommunale boliger har økt betraktelig flere steder etter hvert som flere boliger har blitt regulert. Vegards leilighet er tilpasset en rullestolbruker, og er egentlig større enn han har behov for, men han føler seg hjemme der.

Når arealet til leiligheten og delvis fellesarealene regnes med, har leiligheten nå hoppet markant opp i pris.

Beboere som sliter med å få endene til å møtes på grunn av høy leiepris kan som nevnt søke om bostøtte. Men som Dagbladet tidligere har omtalt, har innstramminger i regelverket ført til at flere tusen uføre har mistet bostøtta de siste åra. En av dem er Vegard.

En som har engasjert seg i dette er bystyrerepresentant for SV, Ivar Johansen.

Da Dagbladet mandag fortalte om uføre Kristoffer Væhle Rodriguez, som er i samme situasjon, kalte han praksisen totalt urimelig.

- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje, sa han.

Foreldre betaler leia

I desember i fjor vedtok et enstemmig bystyre at det skal tas en vurdering av dagens praksis for gjengs leie, husleienivå og bostøtteordningene. Uansett utfall i Oslo er dette en problemstilling som rammer vanskeligstilte og utviklingshemmede flere steder i landet - spesielt i de store byene.

SKRIVER: Vegard sitter ved pulten i soverommet sitt og skriver av favorittbøkene sine. Han skriver også taler som han holder for familien hver gang noen har bursdag. Foto: John Terje Pedersen
SKRIVER: Vegard sitter ved pulten i soverommet sitt og skriver av favorittbøkene sine. Han skriver også taler som han holder for familien hver gang noen har bursdag. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

Gorm har vært i kontakt med Norsk Forbund for Utviklingshemmede for å rådføre seg om hva pårørende gjør i slike situasjoner. Da var svaret at de enten bruker av sine egne oppsparte midler eller tar opp lån.

Randi forteller at det også i Vegards bolig er vanlig at foreldre betaler for brukernes husleie. Mange har spart for å kunne gi barna sine mulighet til å reise eller gjøre andre hyggelige ting.

- De hadde nok håpet at pengene skulle gå til noe annet enn husleie, sier hun.

Det samme gjelder Vegard. Hans mor er 93 år gammel, og alle foreldrenes sparepenger var øremerket formålet at Vegard skulle få reise. De er nå brukt opp.

Randi forteller at de var i Disneyland i sommer, med Vegard og de fire barnebarna sine. Da var det de som spanderte. Randi hadde mast i et halvt år på Gorm om å få ta dem med seg.

Hver morgen klokka kvart på åtte satt han nydusja og klar for dagen, til vanlig sliter de med å få ham opp av senga klokka 12. Den siste dagen hadde hun spurt ham hva som var det fineste med turen.

DISNEYLAND: I sommer tok Randi og Gorm med seg Vegard og barnebarna til Disneyland. Foto: Privat
DISNEYLAND: I sommer tok Randi og Gorm med seg Vegard og barnebarna til Disneyland. Foto: Privat Vis mer

- Det var Snøhvit-karusellen og å gå rundt og se på alle de glade menneskene, svarte han.

- Han var så lykkelig! Tårene fosset, for jeg ble så rørt. Det var verdt hver eneste krone, sier hun, og legger til at det føles grusomt å tenke på at han kanskje aldri får oppleve noe liknende igjen. Det er begrenset hvor ofte de har råd og krefter til å ta han med på ferier, de er tross alt blitt 64 år begge to. Ledsager må han betale for selv, og det er uaktuelt når han ikke engang har råd til å betale husleia.

Ikke råd til å lese aviser

Bortsett fra å reise, elsker Vegard å lese aviser, det er det beste han vet. Da han gikk på skolen hadde han et talent for å simulere anfall. Spesielt god var han på epilepsi. Men lese og skrive, det var det ingen som trodde at han kunne lære, han som hadde downs syndrom.

GIKK TIL AVISA: Faksimile fra Dagbladet 2. oktober 1984, der Vegard og faren Ingar gikk ut mot Oslo kommune.
GIKK TIL AVISA: Faksimile fra Dagbladet 2. oktober 1984, der Vegard og faren Ingar gikk ut mot Oslo kommune. Vis mer

En dag var det en lærer som tok grep, og han lærte seg begge deler. Da han var litt eldre gikk han på kurs i regi av kommunen hvor han lærte å lese aviser. Randi forteller at han ble rasende da kurset ble lagt ned og gikk til Dagbladet for å lufte sin frustrasjon. Det endte med at kommunen snudde og gjenåpnet kurset. I dag leser han opptil flere aviser hver eneste dag - fra perm til perm, side opp og side ned.

Han får med seg alt og stiller intelligente spørsmål. Det er hans største glede, forteller Randi. Helt enkle gleder som denne, er det ikke sikkert han kan unne seg lengre.

- Det er helt hårreisende at han ikke skal ha rom for å unne seg aviser, en kinotur eller et måltid på pizzarestaurant i ny og ne, sier Randi. Hun er opprørt i stemmen, og påpeker selv at hun er det.

ELSKER Å LESE: Vegards leilighet er fylt av bøker og aviser som han elsker å lese. Han holder seg alltid oppdatert på nyhetsbildet. Foto: Jon Terje Pedersen
ELSKER Å LESE: Vegards leilighet er fylt av bøker og aviser som han elsker å lese. Han holder seg alltid oppdatert på nyhetsbildet. Foto: Jon Terje Pedersen Vis mer

- Ikke kostnadsbesparende

- En ting er frykten for å bli kastet ut og på gata. Det skjer nok ikke, ettersom staten er pliktige til å ivareta ham. Det som derimot kan skje er at de plasserer ham et i en mye mindre bolig som matcher hans betalingsevne. Såkalt tvangsflytting, forteller Gorm.

I dag er Vegard etter forholdene svært velfungerende. Han er en fin kar som får masse skryt både på arbeidsplassen og fra de ansatte i boligen. Men det som ligger til grunn for at han er så velfungerende er nettopp tryggheten han får der han bor, forteller han.

- Han kommer til å bli krakilsk og kjempe med nebb og klør dersom de prøver å ta ham bort fra leiligheten sin, og han kommer høyst sannsynlig ikke til å være så grei å ha å gjøre med lengre. Det vil kreve betraktelig mer bemanning, og er på ingen måte en besparelse for kommunen reint økonomisk.

Onsdag fikk han og kona beskjed fra bydelen om at begjæringen om utkasting er satt på vent, fram til de får svar på søknaden om supplerende økonomisk sosialhjelp. Hva som skjer videre og når de får svar, vet de ingenting om.

- Hypotetisk situasjon

Direktør for bydel Østensjø, Tove Stien, sier bydelen forholder seg til Oslo kommunes vedtak om at husleie skal fastsettes til gjengs leie. Fra 2006 hadde det vært en unntaksbestemmelse for subsidiering av leie for blant annet omsorgsboliger for utviklingshemmede, men denne ble opphevet i 2016.

- Bydelen har ikke midler til å videreføre en ordning kommunestyret har opphevet, og det forventes heller ikke.

Hun vil ikke kommentere hva hun synes om behandlingen av Vegard og hans familie, men påpeker at de er opptatt av likebehandling av alle brukerne. Hun kjenner ikke til det Randi forteller om at mange foreldre må hjelpe de utviklingshemmede barna sine med å betale husleia.

- Hva skjer dersom Vegard ikke får sosialhjelp, og det går mot utkastelse?

- Det ønsker jeg ikke å gå inn på, det er et reint hypotetisk spørsmål.

- Det oppleves nok ikke så hypotetisk for familien, som har hatt dette hengende over seg i et halvt år uten å få noen avklaring fra kommunen.

- Det er sosialkontoret som vurderer deres søknad. Dersom de trenger støtte, vil de få innvilget dette.

- Dårlig håndtert

Det synes bystyrerepresentant for SV, Ivar Johansen, er en dårlig unnskyldning. Hvis man ser bort fra situasjonen med gjengs leie og redusert bostøtte, mener han likevel bydelen kunne gjort mer for å hjelpe Vegard.

- Jeg reagerer sterkt på at de overlater han til seg selv, og sier at de ikke ser hva de kan gjøre for å hjelpe ham. Det er uriktig. Her er det en del av bydelen som ikke har snakket med den andre. I stedet for å være på tilbudssiden og sørge for at han får sosialhjelp må familien sloss for å få hjelp, det er helt feil, sier han.

Han refererer til dialogen mellom Vegards bror og kommunen, der saksbehandler skriver at det ikke er noe de kan gjøre for å hjelpe ham på nåværende tidspunkt.

Han mener også at Stiens mål om å behandle alle likt er en feil innstilling. Folk har forskjellig sårbarhet, kunnskap og forutsetning for å ta imot et budskap. Derfor reagerer de også ulikt. Likhet må handle om resultatlikhet.

- Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger, påpeker han.

- Jeg er rimelig trygg på at de aldri hadde kastet han på gata, men hvorfor skape en sånn utrygghet? Det synes jeg er ille. Det blir å legge en ny stein til byrden det allerede er å være utviklingshemmet eller pårørende. Du skal være rimelig oppegående og ressurssterk for å klare å kjempe oppi alt dette.

- Hører ikke hjemme noe sted

Stortingsrepresentant og leder for kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen (SV), mener ansvaret her ligger på staten, og at reduksjonen i bostøtta er den største synderen.

ALVORLIGE FEIL: Stortingsrepresentant Karin Andersen mener saken illustrerer at det er alvorlige feil i systemet. Foto: Stortinget
ALVORLIGE FEIL: Stortingsrepresentant Karin Andersen mener saken illustrerer at det er alvorlige feil i systemet. Foto: Stortinget Vis mer

- Dette er jo helt umulig for folk. Bostøtta har blitt kraftig svekket under denne regjeringa, og det at uføre skal betale gjengs leie hører ikke hjemme noe sted. Det viser at det er alvorlige feil i systemet, sier hun.

Andersen har engasjert seg i saken, og jobber med et forslag til bedring i bostøtteordninga og endringer i husleieloven, slik at kommunene ikke lengre skal kunne ta gjengs leie. Dette skal legges fram denne måneden og trolig behandles i Stortinget i løpet av våren.

Hun mener det er feil at staten skal skyve ansvaret over på kommunene, og ikke gi nok tilskudd for å dekke kostnadene. Spesielt i de store byene har trykket vært stort, men hun forteller at dette er et problem som rammer mange også i mindre kommuner.

Hun understreker at kommunene også har et ansvar for å drive sosial boligpolitikk.

- Det er en grunn til at man driver med sosiale boliger til vanskeligstilte, og da må det være sosialt forankret. Regjeringa snakker om at man skal være trygg i eget hjem. Når prisen er så høy sammenliknet med inntekten at brukerne ikke har råd til å bo der har de ingen sosial funksjon. Her må det brukes noen milliarder til vanskeligstilte, framfor å strø dem utover i skattelette til dem som har råd til å bo sjøl.

- Kommunen er nødt til å ta ansvaret

Statssekretær i kommunal og moderniseringsdepartementet, Thorleif Fluer Vikre (Frp), mener at det er kommunen som sitter med hovedansvaret i denne saken.

KOMMUNENS ANSVAR: Statssekretær Thorleif Fluer Vikre mener det er kommunene som må ta ansvaret i disse sakene. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
KOMMUNENS ANSVAR: Statssekretær Thorleif Fluer Vikre mener det er kommunene som må ta ansvaret i disse sakene. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vis mer

- Jeg forstår godt at dette er tøft for de det gjelder, og det er det rødgrønne byrådet i Oslo nødt til å ta ansvaret for. Det er kommunens eget politiske vedtak om oppregulering til gjengs leie som slår ut slik, og de kunne valgt en mer smidig måte å gjøre dette på, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Prinsipielt mener han at det er tilbudet og etterspørselen i markedet som skal bestemme leienivået.

- De som trenger hjelp til å betale sin husleie skal få det. Hjelpen bør imidlertid være i form av støtteordninger, ikke kunstig lave leiepriser. Det kan i noen tilfeller gå ut over vedlikeholdet.

Han hevder også at Karin Andersen snakker mot bedre vitende når hun hevder at regjeringen har svekket bostøtta. Tvert imot mener han regjeringa rettet opp viktige skjevheter i ordningen i 2017, da de justerte satsene til å følge med prisveksten og økende boutgifter, noe den ikke hadde gjort tidligere.

- Bostøtte er en målrettet velferdsordning for personer som har lav inntekt og trenger bistand til å bo. Det er likevel ikke slik at bostøtten kan ventes å løse alle problemer. I komplekse situasjoner med store tjenestebehov vil det nødvendigvis hvile et stort ansvar på kommunen for å finne gode løsninger for mennesker som er i en slik situasjon.

Han er derimot enig i at utviklingshemmede med behov for stabilitet ikke bør flyttes rundt. Det er kommunen som ansvarlig for tjenestene, som utleier, og som forvalter av sosialhjelpen som sitter på nøkkelen for å forhindre dette, mener han.

Direktør for bydel Østensjø, Tove Stien, ønsker ikke å gi en ytterligere kommentar til kritikken som rettes mot deres håndtering av saken.

Randi deler oppdateringer om livet med Vegard på sin blogg.